Koronakommisjonen er ferdig med arbeidet

Professor Stener Kvinnsland har ledet arbeidet i koronakommisjonen. Rapporten blir lagt fram en ukes tid etter påske. Les mer Lukk

Koronakommisjonen er klare til å legge fram sine evalueringer og anbefalinger. Tirsdag møtes kommisjonen for siste gang, og deretter går rapporten i trykken.

Beskrivende nok blir kommisjonens siste møte gjennomført digitalt.

– Vi hadde fysiske møter fram til oktober, men siden digitalt, sier kommisjonsleder Stener Kvinnsland til NTB.

Den rutinerte helsetoppen fikk oppgaven med å lede gjennomgangen av hvordan Norge taklet pandemien. En kritisk gjennomgang av hvor godt forberedt landet var og hvordan krisen ble håndtert.

14. april overleverer Kvinnsland rapporten til statsminister Erna Solberg (H).

Holder tett

Kommisjonslederen er nøye på at innholdet i rapporten ikke skal komme ut på forhånd. Det er regjeringen som oppdragsgiver som skal få tilgang først. Men ikke engang regjeringen får vite noe om hva rapporten inneholder før framleggelsen, ifølge Kvinnsland.

– Det er så mange kompliserte problemstillinger. Dette er så gjennomgripende, det rekker over hele samfunnet og inn i alle kroker av folks liv. Da er det dumt hvis det trekkes konklusjoner på bakgrunn av opplysninger som er forskuttert, sier han.

Juss og krisepakker unntatt

Koronakommisjonen ble utnevnt 24. april i fjor. Erna Solberg hadde noen uker før innført de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid, men beslutningene ble tatt under stor grad av usikkerhet.

– Vi må se hva som har fungert godt, hva som ikke har fungert og også hva som kunne vært bedre forberedt, sa statsministeren den gang.

Mandatet var, kort oppsummert, å se på alle sider av hvordan myndighetene taklet pandemien. Med to unntak: Kommisjonen skulle ikke se på størrelsen på økonomisk kompensasjon – altså krisepakkene – og ikke vurdere forhold rundt straffansvar eller annen rettslig karakter.

Et tema som har vært krevende, er at man fortsatt ikke vet hvilken effekt de ulike smittespredningstiltakene har hatt. Kommisjonen har måttet forholde seg til det når den har evaluert tiltakene.

– Det er ikke noe enklere for oss enn for andre, medgir Kvinnsland.

Pandemien: Før og etter

Gjennomgangen kan grovt sett deles i to. En del handler om beredskap og forberedelser før pandemien rammet, og en del handler om hvordan krisen ble håndtert, for eksempel samarbeid, ansvarsfordeling og tiltak for å begrense smittespredning.

Kommisjonen har også sett på hvordan pandemien har vært håndtert i andre land det er relevant å sammenligne Norge med.

Kvinnsland vil ikke kommentere i hvilken grad det er en kritisk rapport han legger fram. Men han påpeker at mandatet ber kommisjonen om å gå løs på oppgaven med et kritisk blikk, og det har de gjort.

Det blir også lagt fram konkrete forslag til forbedringer for å styrke beredskap og krisehåndtering i fremtiden.

– En del av mandatet var å komme med anbefalinger, og det har vi gjort i den grad det er grunnlag for det, sier han.

Setter strek

Avgrensning har vært en av de vanskeligste avveininger som er gjort. Spesielt siden coronapandemien er en pågående krise.

Kvinnsland mener likevel at det er fornuftig at kommisjonen avslutter sitt arbeid nå, som planlagt.

– Jeg tror vi er best tjent med det. Så kan man eventuelt oppnevne en ny granskning eller en tilleggsutredning senere om det skulle være behov for det, sier han.