Høie: – Ingenting kan erstatte en vanlig hverdag for barn og unge

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) (t.v.), helseminister Bent Høie (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) under lørdagens pressekonferanse om coronatiltak. Les mer Lukk

Regjeringen frykter at de strenge coronatiltakene kan gi langvarige konsekvenser for barn og unge. De mener det viktigste er at mest mulig er som normalt.

I Helsedirektoratets anbefaling til regjeringen påpekes det at barn og unge lider under den strenge tiltaksbyrden som er i dag. «Det at situasjonen for svært mange har stått over så lang tid, gjør at tåleevnen er redusert, og at selv tidligere barn/ungdom som kan karakteriseres som ressurssterke, er preget av situasjonen. Dette tilsier at antall utsatte nå øker kraftig», skriver direktoratet.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier dette har vært en av regjeringens hovedbekymringer.

På regjeringens pressekonferanse lørdag sa Ropstad at de opplever at det viktigste for barn og unge er at de ordinære tjenestene er åpne, slik at barn blant annet kan ha en trygg voksen å snakke med dersom man trenger det. Som for eksempel i skolehelsetjenesten eller på fritidsaktiviteter.

– Så det aller viktigste tiltaket er at ting er mest mulig som normalt, sier Ropstad.

– Har kostet mye for barna

Onsdag innføres det flere lettelser i tiltakene i de nedstengte kommunene i hovedstadsregionen, og det er lettelser for barn og unge som prioriteres i første omgang.

Lettelsene betyr blant annet at skoler og barnehager i Nordre Follo, Oslo, Ås og 14 andre omkringliggende kommuner vil ha gult tiltaksnivå, med mindre kommunene selv beslutter rødt nivå.

Det er barneombud Inga Bejer Engh svært glad for.

– Mange unge har levd med strenge tiltak lenge, og dette koster mye. Rødt nivå i skolen og stengte fritidstilbud over tid er en stor belastning for barn, både når det gjelder tapt opplæring og deres psykiske helse. Det er en risiko for at flere unge kan falle utenfor, noe som også har store samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier barneombudet i en pressemelding.

Frykter langvarige konsekvenser

Ropstad sier regjeringen blant annet har styrket arbeidet med psykisk helse for barn og unge med 170 millioner kroner i år og innført en rekke tiltak som gjør at kommunene kan opprettholde de ordinære tilbudene.

– Dette har vært noe av det som bekymrer mest, og som vi hele veien har hatt veldig høy beredskap på, og som vi frykter langvarige konsekvenser av framover, sier han.

Helseminister Bent Høie (H) sa på pressekonferansen at når regjeringen strammer inn, er de mest tilbakeholdne med å stramme inn tiltakene som rammer barn og unge.

– Og når vi åpner opp, så prioriterer vi først å åpne opp de ordinære aktivitetene for barn og unge.

– Det er ingenting som kan erstatte en vanlig hverdag for barn og unge. Vi har forsterket en rekke av tiltakene, både gjennom det offentlige og frivillige ideelle organisasjoner, sa Høie.

En krevende uke

Kunnskapsminister Guri Melby (V) er klar på at det har vært en krevende uke for skoler og barnehager, og hun skryter av alle som har gitt et heltidstilbud til barn og unge gjennom uken.

– Det betyr mye og er det viktigste vi kan gjøre. Det er også grunnen til at vi nå kan si at det nasjonale nivået skal være gult, nettopp for at flest mulig skal få et heltidstilbud hver eneste dag.

Nå er det opp til kommunene om de følger anbefalingene regjeringen har kommet med. Barneombudet ber kommunene være varsomme med å legge på tiltak.

– Vi ber kommunene om å særlig være oppmerksomme på konsekvensene for ungdommene som lenge har hatt strenge tiltak, og hva som kan gjøres for at de skal få leve mest mulig normale liv, sier Engh.