Vaksinehåp gjør folk coronasløve

Mange er slitne av coronatiltakene og vil gjerne senke skuldrene. Her fra T-banen i Oslo. (Foto: Heiko Junge / NTB) Les mer Lukk

Helsemyndighetene vil at vi skal holde enda mer avstand og ha enda færre nære kontakter. Men håpet om vaksinen som nærmer seg gjør folk sløvere, viser en svensk studie.

Vaksinene som kommer snart kan få folk til å endre adferd, frykter forskere ved Lunds universitet.

I studien som ble gjort akkurat da de første vaksinene ble klare for en måned siden, fant forskerne at informasjon om hvor effektive vaksinene er og at de nå nærmer seg, kan få langt flere av oss til igjen å ville leve et mer normalt liv.

– Det later til å redusere folks årvåkenhet og tilbøyeligheten de har til å følge myndighetenes råd, sier adferdsøkonomen Erik Wengström.

Hvordan vil folk oppføre seg?

I studien ga han og kollegene en gruppe forsøkspersoner informasjon om hvor effektive de nye coronavaksinene er mot viruset. Studiedeltagerne ble også informert om at vaksineringen allerede hadde startet i noen land.

Deretter ble deltagerne bedt om å svare på spørsmål om hvordan de vil oppføre seg framover. De ble blant annet spurt om de vil unngå å ha sosiale kontakter og unngå å reise.

Deltagerne i en kontrollgruppe ble stilt akkurat de samme spørsmålene – men uten at å ha fått den samme informasjonen først.

Så tydelig forskjell

Wengström og kollegene mener at resultatet de fikk er slående.

Personene i gruppen som fikk informasjon om at de nye coronavaksinene kan være mer enn 90 prosent effektive, ble i betydelig mindre grad villige til å følge myndighetenes råd.

– Resultatene våre peker i retning av at når vaksineringen starter og slutten på pandemien føles nærmere, så kan de eksisterende tiltakene for å få folk til å holde sosial avstand bli mindre effektive, sier Wengstrøm i en pressemelding fra Lunds universitet.

Ola Andersson er professor i samfunnsøkonomi ved Uppsala universitet. Han har også deltatt i arbeidet med studien.

– Økt fokus på vaksinen kan føre til dårligere helseadferd og akselerere spredningen av viruset, advarer han.

Studien ble gjort i tidsrommet 10. til 13. desember, samtidig som de aller første ordinære vaksinene ble satt på personer i Storbritannia. Litt over 1600 personer deltok i den svenske studien.

Denne forskningen er offentliggjort mye raskere enn det som er vanlig. Den er ikke gjennomgått av andre forskere i en fagfellevurdering og er heller ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift.

Folk er sultne på gode nyheter

Forskerne bak studien mener at folk nå er sultne på gode nyheter om corona.

I snart ett år har stort sett alle nyheter om corona vært dårlige nyheter.

Da er folk muligens ekstra mottakelige for de gode nyhetene som kommer. Mange venter i tillegg utålmodig på igjen å kunne leve et mer normalt liv.

De svenske forskerne peker på at lignende studier som har blitt gjort tidligere, har gitt tilsvarende resultater: Økt optimisme fører til at folk generelt bekymrer seg mindre.

Dermed oppfører de seg mindre forsiktig.

Forskerne mener at politikere og helsemyndigheter bør bruke denne kunnskapen når de i månedene framover skal utforme informasjon om coronasituasjonen.

Myndighetene bør vektlegge at ting vil ta tid, råder forskerne.

«Optimism bias»

Det som på engelsk kalles «optimism bias» er et kjent fenomen blant sosialpsykologer og andre adferdsforskere.

Det handler om at folk har en tendens til å overvurdere sannsynlighetene for positive hendelser og undervurdere sannsynligheten for at noe negativt skal hende dem i framtiden.

For eksempel kan folk undervurdere sannsynligheten for at de noen gang får kreft. Og overvurdere hvilke muligheter de selv har på jobbmarkedet.

I andre sammenhenger er det kanskje sånn at folk undervurderer trusselen fra klimaendringene og overvurderer sjansen for at de vinner i lotterispill.

Det hender ikke meg

I en studie gjort ved Kings College i London har også britiske forskere sett på folks risikoadferd i sammenheng med coronaviruset.

Denne britiske studien ble gjennomført under den første nedstengningen i Storbritannia i vår.

Den viste at folk flest anså det som mindre sannsynlig at de selv ville bli smittet av viruset, sammenlignet med gjennomsnittet av andre i befolkningen.

– Folk tror det er mer sannsynlig at noe negativt vil hende andre enn at det vil hende dem selv, sa helsepsykologen Koula Asimakopoulou i en pressemelding fra Kings College.

– Flertallet blant begge kjønn og i alle aldre viser en slik komparativ optimisme i møtet med en rekke ulike risikofaktorer, inkludert mange helseutfordringer.

– For eksempel mener de fleste at det er under gjennomsnittet sannsynlig at de selv vil oppleve en bilulykke.

En forklarende faktor forskerne vet kan ligge bak denne optimismen blant folk, er en tanke mange av oss går rundt med om at siden ikke noe galt har hendt meg så langt – så er det lite sannsynlig at det vil hende meg noe galt i framtiden.

Dette gjør det vanskeligere for helsemyndighetene å få folk til å forstå faren knyttet til covid-19, advarer den britiske forskeren.

Referanser:

Ola Andersson m. fl: «Anticipation of COVID-19 Vaccines Reduces Social Distancing», studie publisert av Lunds universitet, 21. desember 2020. Studien.

Koula Asimakopoulou m.fl: «Comparative optimism about infection and recovery from COVID‐19; Implications for adherence with lockdown advice», Health Expectations, 2020.

Denne saken ble først publisert på Forskning.no.