Pandemien avslørte vår avhengighet av arbeidsinnvandrere
Anslag sier at 5,5 millioner er arbeidsinnvandrere i Europa. Det antydes at tallet kan være høyere. Foto: Johan Fredrik Rye Les mer Lukk
Saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og Sintef
Coronaviruset har lært oss ei viktig lekse:
– Pandemien skaket hele systemet. Migrantarbeidere slapp ikke inn. Produksjonen ble redusert og det oppsto frykt for at åkrene hverken ble sådd eller høstet. En rekke skritt ble tatt for å begrense effektene, blant annet egne innreiseregler for landbruksarbeidere. Dette demonstrerte den viktige rollen arbeidsinnvandrere har i den europeiske matindustrien, sier Johan Fredrik Rye, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.
I Norge ville staten stimulere gårdbrukere til å lokke hjemlig arbeidskraft til å ta våronna og høste årets avling. I Storbritannia sto prins Charles i spissen for å få engelskmenn til å gå ut i åkeren.
Begge forsøk lyktes dårlig.
Jobber nordmenn ikke vil ha
– Utfordringen er at arbeidsinnvandrere gjør jobben som landets egen befolkning ikke vil gjøre lenger. Dette er jobber som ofte er dårlig betalt, svakt regulert, monotone, skitne, og av og til farlige, sier Johan Fredrik Rye.
Når arbeidsinnvandrere tar over de manuelle jobbene, faller statusen ytterligere og gjør dem enda mindre attraktive for lokale folk. Vekten ligger mer på arbeidsgiverens behov, enn på arbeidstakerens rett til en anstendig jobb, ifølge migrantforskeren.
Les også:Mange trivdes med hjemmeskole
Norge er blitt mer avhengig av arbeidsinnvandring enn de fleste aner. Professor Johan Fredrik Rye studerer arbeidsmigrasjonen. Foto: NTNU Les mer Lukk
Ny bok om arbeidsinnvandring
Sammen med Karen O’Reilly er Rye redaktør for den ferske boken «International labour migration to Europe’s Rural Regions».
Arbeidsinnvandrere og sesongarbeidere blir marginalisert, usynliggjort og utnyttet.
I boken bidrar en rekke forskergrupper som har studert sider av den mangfoldige arbeidsmigrasjonen i Europa:
Russere og polakker i norsk fiskeindustri og polske sesongarbeidere i containerbrakker hos tyske bønder, thailandske bærplukkere i svenske skoger, ukrainske gårdsarbeidere på jobb i Polen, østeuropeiske jordbærplukkere i Norge og England, albanere i gresk landbruk og gjetere i middelhavslandene.
To kapitler sammenligner amerikansk og europeisk landbruk.
Tunge strukturer
Rye og O’Reilly er tydelige på hva forskningen viser: Arbeidsinnvandrere og sesongarbeidere blir marginalisert, usynliggjort og utnyttet.
– Dårlige arbeidsbetingelser og lav status preger norske distriktssamfunn mer enn før, og vil fortsette å gjøre det. Arbeidsinnvandrerne er ofte i randsonen av det regulerte arbeidsmarkedet, både i Norge og ellers i Europa, sier sosiologen.
– Mange forsøker å endre på det, men det er vanskelig, også når man prøver å vedta lover for å regulere arbeidslivet. Problemene ligger mer i organiseringen av den globale matvareproduksjonen enn i manglende vilje hos den enkelte arbeidsgiver.
– Hvorfor er det vanskelig å endre?
– Gårdbrukerne må ha lønnsomhet, og da må lønnsnivået holdes nede.
Forbrukerne svarer gjerne ja når de blir spurt om de er villige til å betale litt mer for maten hvis den produseres på en mer forsvarlig måte, men når de handler i butikken kjøper de helst den billigste varianten. Ikke lett å gjøre noe med, sier professoren.
Les også:Hvordan inkluderer vi eldre med innvandringsbakgrunn?
God arbeidskraft – dårlig behandling
Ifølge Rye forventes det at arbeidsinnvandrere jobber hardt – og tar til takke med lite.
Polakker i Norge skal være idealarbeidstakere til tross for at de ofte bor dårlig og lever isolert. Det samme finner man over hele det europeiske kontinentet. For eksempel blir rumenske jordbærplukkere i Andalucia installert på rom med to-seks andre. De befinner seg langt hjemmefra og integreres i liten grad.
Felles er at myndighetene i vertslandene overser migrantenes dårlige arbeids- og levekår. Rekrutteringsselskapene minsker muligheten for at arbeidstakerne deltar i kollektive ordninger.
– Er ikke norsk arbeidsliv godt nok regulert?
– Arbeidslivet i Norge er blant de mest regulerte i Europa. Det er et godt utgangspunkt. Men samtidig har statens oppmerksomhet vært mindre rettet mot deler av arbeidslivet i distriktene. Dessuten kan det synes som arbeidsmarkedet i rurale områder er mer immunt mot forsøk på statlig regulering. Graden av organisering blant arbeidsinnvandrere er da også veldig lav, sier professor Rye.
Det opprettholdes et idyllisk bilde av en trippel gevinst ved arbeidsinnvandringen.
Karen O’Reilly gir ut boken om europeisk arbeidsinnvandring sammen med Johan Fredrik Rye. Foto: NTNU Les mer Lukk
«Trippel gevinst»
Mer enn nesten noen annen industri er matvareproduksjonen avhengig av arbeidsinnvandrere. Arbeidsgiverne forsvarer lave lønninger med at migranter tjener mye bedre enn de ville gjort i hjemlandet.
– Det opprettholdes et idyllisk bilde av en trippel gevinst ved arbeidsinnvandringen: Arbeidsgiveren får billig og god arbeidskraft, arbeidstakeren tjener bedre enn hjemme, og familien og hjemlandet tjener på det, sier Johan Fredrik Rye.
Les også: Slik jobber de aller beste teamene
Mange årsaker
Bak arbeidsinnvandringen i Europa ligger tunge geopolitiske endringer, påpeker han. Kommunismens fall, utvidelsen av EU, globalisering og nedbygging av nasjonale grenser har muliggjort en omfattende arbeidsinnvandring. Billige flyreiser har gjort det enkelt å forflytte seg. I teorien kan du fint bo i Gdansk og ukependle til Norge. Boken refererer til at det er 5,5 millioner arbeidsinnvandrere i Europa, og sier at tallet trolig er høyere.
Fra gård til industri
I USA er landbruket sterkt industrialisert. Landets to millioner bønder produserer like mye som 10 millioner bønder i EU. Det amerikanske arbeidslivet er også langt mindre regulert, svakere fagorganisert og velferdsordningene er mye dårligere enn i Europa.
Johan Fredrik Rye sier at store deler av landbruket og matproduksjonen i Europa er på full fart inn i en lignende industrialisering.
– Tydeligst er dette i den arbeidsintensive frukt- og grønnsaksproduksjonen i middelhavslandene. I Sør-Spania finnes et 450 kvadratkilometer stort område med plast for grønnsakdyrking.
– Men også i Norge foregår en kraftig sentralisering av landbruket. Små bruk legges ned og store enheter vokser seg større. Denne utviklingen legger til rette for flere landbruksarbeidere fra utlandet.
Les også:Mindre søvn stjeler de gode følelsene
Håp som drivkraft
Arbeidsinnvandring har mye med følelser å gjøre, påpeker professoren. Drivkraften er oftest håpet om et bedre liv for seg og sine. Men for mange blir det en krevende tilværelse, selv om de tjener mer penger enn hjemme.
Arbeidssøkeren bryter opp hjemmefra og har ofte delt hushold. Kanskje er det ikke noe problem at en ung svenske bruker noen måneder på å renske krabbe på norskekysten, mener Rye. Noe annet er det for en familiefar med tre barn hjemme i Polen.
– Arbeidsinnvandrere lever et slags skyggeliv. Ikke er de hjemme og heller ikke del av samfunnet de har kommet til. I Europa ser vi at høyrepopulismen har sin styrke på landsbygda, og det rammer nok arbeidsinnvandrere i noen land. Hovedinntrykket i norsk debatt er imidlertid at man ser positivt på arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, sier professor Johan Fredrik Rye.
Vidt spekter
Forskernes definisjon av «arbeidsinnvandrer» er vid. Den omfatter polakker som har jobbet i ti år i fiskeforedling på Frøya og thailandske bærplukkere som tråler nordiske skoger i noen uker.
En god del av dem som kommer til Norge som flyktninger, havner også i lavtlønnede jobber i landbruket, eller i matindustrien i distriktene. Det er vanskelig å få jobb uten norsk utdanning og med dårlige språkferdigheter.
Referanse: «International labour migration to Europe’s Rural Regions», edited by Johan Fredrik Rye and Karen O. Reilly, Routledge