Løksvinn-innlegg ble Facebook-farsott – nå reagerer løkbonden

Løkbonde Stein Håvard Fjestad blir i dag brukt som eksempel i en Facebook-post uten å ha blitt spurt på forhånd. Eksempelet det vises til er nesten fire år gammelt, og bonden selv mener det er rart å bruke eksempelet i dag - ute av kontekst. Les mer Lukk

Bloggen Heimkunnskap.no skriver at en Stange-bonde måtte kaste 55 tonn løk på jordet fordi den ikke passet i løkstrømpa. Men hendelsen fant sted for snart fire år siden under spesielle omstendigheter – og løkstrømpa var ikke problemet. 

«Til å grine av! En bonde fra Stange måtte kaste 55 tonn løk på jordet. Løken var for liten for løkstrømpa. Samtidig importerte BAMA løk med riktig størrelse fra New Zealand. Løk som passet til løkstrømpa.»

Slik begynner et innlegg publisert av bloggen Heimkunnskap.no på Facebook tirsdag morgen. Mariann Tveter står bak bloggen, som deler kunnskap om norsk mat, og har skrevet innlegget. Hennes motto er: «Velg klokt, velg riktig, velg norsk.»

I Facebook-innlegget skriver Tveter at hun har blitt løkaktivist, og går til kamp mot løk solgt i løkstrømpe. Hvis ikke butikken hun handler i selger løk i løsvekt, handler hun heller et annet sted.

«Det enkleste klimatiltaket å gjøre noe med er å fjerne emballasjen løkstrømpa. La oss få lov til å spise maten den norske bonden produserer, som betyr norsk løk i løsvekt i alle størrelser», skriver Tveter i slutten av innlegget. Les hele innlegget under.

Innlegget vekker stort engasjement, og har i skrivende stund blitt delt over 2400 ganger, blant annet i Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri», som har over 130.000 medlemmer.

Innlegget inneholder imidlertid faktafeil, og ifølge bonden fra Stange er det en for lettvint framstilling av virkeligheten.

Artikkelen fortsetter under innlegget.

Embed: Løk

Bonden: – Rart å bruke så gammelt eksempel

ABC Nyheter har snakket med bonden fra Stange som måtte kaste 55 tonn løk på jordet, Stein Håvard Fjestad. Hendelsen Tveter viser til i sitt innlegg, skjedde for flere år siden, etter 2015-sesongen. Det kommer ikke fram i innlegget.

Løken ble heller ikke kastet fordi den var for liten for løkstrømpa, men fordi den var i ferd med å bli for gammel til at den kunne selges som menneskemat.

– Jeg synes det blir litt rart å trekke fram et så gammelt eksempel nå. Det har skjedd en positiv utvikling siden den gang, sier løkbonde Fjestad til ABC Nyheter.

NRK-seere ble kjent med Fjestad i dokumentarserien «FBI redder høna», sendt januar 2017. Der dokumenterer kanalen at bonden må kaste sine 55 tonn løk. Det er også derfra Mariann Tveter har hentet opplysningene hun delte på Facebook-siden Heimkunnskap.no, tre år etter at NRK-dokumentaren ble sendt.

2015, året han måtte kaste 55 tonn løk, var en av de beste vekstsesongene for løk i Norge noen gang. Fjestad omtaler det som et helt spesielt år. Alle løkbøndene produserte mer enn de pleier.

Norsk løk kan ligge på lager i inntil ti måneder før kvaliteten går ned.

– På det tidspunktet hadde løken vært på lager i mellom ni og ti måneder. Jeg mente den fortsatt kunne selges, men grossistene ville ikke ha den lenger, sier Fjestad.

Artikkelen fortsetter under.

Stein Håvard Fjestad driver en gård med kyr og løkproduksjon i Stange i Innlandet, tidligere Hedmark. Les mer Lukk

Bama: – Utsatte importen to ganger

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, Pia Gulbrandsen, sier de gjorde alt de kunne for å få solgt all løken fra det gode 2015-året, men at det ikke var mulig å selge alt.

– Det gode løk-året i 2015 gjorde at vi hadde løk av god kvalitet på lager uvanlig langt inn i 2016. Derfor utsatte vi import av løk to ganger i samråd med produsentene. Kvaliteten ble sikret ved at pakkeriene foretok skjæreprøver og gjennomlyste løken for å sjekke for indre råte og groing. På et tidspunkt kunne vi imidlertid ikke lenger garantere for god kvalitet helt frem til forbruker, opplyser Gulbrandsen i en e-post.

Slik endte bonden fra Stange opp med å kaste 55 tonn løk på jordet etter 2015-sesongen. Slike volum har han aldri siden kastet igjen.

ABC Nyheter spør Mariann Tveter om hvorfor hun ikke opplyser om at eksempelet hun deler på sin side, handler om løk fra 2015.

– Det kunne jeg gjort, men det gjør jeg i kommentarfeltet, svarer hun.

– Hvorfor skriver du at den ble kastet fordi løken ikke passet i løkstrømpen, når dette ikke stemmer?

– Jeg forholder meg til NRK-programmet FBI redder høna, der dette blir vist. NRK fremstiller det som om bonden kaster noe som kunne vært spiselig. Det var hele hensikten med det programmet, å fokusere på matsvinn.

ABC Nyheter har sett dokumentaren. NRK får fram at løken var i ferd med å bli gammel.

– I praksis umulig å planlegge så alle blir fornøyde

Rundt samme tid som Fjestad kastet løken sin, var det importert løk fra New Zealand å finne i butikkene, slik Tveter påpeker i sitt innlegg. For Bama sin del skjedde det etter to utsettelser, noe som bidro til at norske løkbønder fikk solgt mer av 2015-løken.

Grossister som Bama bestiller løk fra New Zealand før de (eller noen andre) vet hvor mye løk de norske bøndene produserer samme salgsår. Grossistene vet hvor mye løk nordmenn kjøper i løpet av et år, men kan ikke forutse de årlige produksjonssvingningene.

– Tørkesommeren 2018 hadde jeg avlinger på 350 tonn løk, mens året før hadde jeg 900 tonn på samme område. Det er ekstremiteter, men sannheten ligger et sted midt imellom. Det er en variasjon i volum på 20-30 prosent opp og ned hvert år. Det gjør det vanskelig for bønder og grossister å planlegge, sier løkbonden.

Tørkesommeren satte spor: Nesten tomt for løk i Norge

Derfor forsikrer grossistene seg ved å kjøpe løk fra New Zealand og andre land på den sørlige halvkule med motsatt vekstsesong enn Norge. Løken kommer ganske nøyaktig et halvt år etter at den norske løken er på sitt ferskeste.

– Den løken har grossistene betalt for, i motsetningen til løken de kjøper her i Norge. Den betaler de ikke for før de selger den. Det skaper et dilemma. Hva gjør vi? Vi har ålreit løk igjen i Norge, men ikke like fin som da den var fersk i juli. Mens grossisten har kjøpt og betalt store mengder fersk løk fra utlandet, kan det fremdeles ligge god, norsk løk på lager.

– Det er lett å kritisere dette, men det er i praksis helt umulig å planlegge og tilrettelegge det så alle blir fornøyde. Bortskjemte nordmenn er vant til å få beste kvalitet til enhver tid, og vi er vant til å kjøpe maten ut av kjeften til andre land, sier Fjestad, som har jobbet som bonde i mer enn 40 år.

– Vi skal ikke ha løk i strømpa

I dokumentaren «FBI redder høna» problematiserer NRK matsvinn av grønnsaker. De blir med på det Bama-eide pakkeriet hvor Stein Håvard Fjestad leverer sin løk. Der får seerne se hvordan løk sorteres etter størrelse. Mange er for store eller for små til å selges til forbrukerne i de standardiserte løkstrømpene. Andre passer inn i løkstrømpene for to eller fire løk. Serien viser hvordan gulrøtter sorteres på samme måte.

Sorteringen ved pakkeriene fører til at en del løk ikke blir solgt, og noe av løken blir rett og slett brent opp, ifølge NRK-serien. Gulrøttene går det ikke like ille med. De blir til dyrefor.

– Grunnen til at jeg tar opp dette er at dette ikke har endret seg i det hele tatt. Bare se på NRK-serien Matsjokket fra 2019. Det er like ille. Hensikten med dette innlegget er å oppfordre til å spise den maten vi produserer når vi produserer den. Vi skal spise norsk, sier Mariann Tveter, gründeren bak Heimkunnskap.no.

Hun vil ha bort løkstrømpa.

– Løken kommer opp av jorda ferdig emballert, og trenger ikke pakkes inn. Spørsmålet er hvorfor Bama selger fire løk i strømpa? Vi skal ikke ha løk i strømpa. De skylder på oss forbrukere, men vi vil ikke ha det. Én av fem bor alene i Norge. Vi vil vel ikke ha løk i strømpe som koster dobbelt så mye som i løsvekt. Det sier seg selv. Du kan gå inn til en grønnsaksdisk, og du ser bare plast. Så ser du fisk som dør på grunn av plast, fortsetter Tveter.

Hun er glad Facebook-innlegget hennes vekker så stort engasjement.

– Grunnen til at jeg opplyser folk om dette, er at de ikke vet. Folk vet ikke at Bama tjener dobbelt så mye på å selge i strømpe som å selge i løsvekt.

Artikkelen fortsetter under.

Mariann Tveter har 12 års erfaring fra dagligvarebransjen. De siste tre årene har hun brukt på å reise rundt til gårdsbruk i Norge og snakke med bønder. Hun har startet bloggen Heimkunnskap.no, hvor hun setter fokus på norsk matproduksjon Les mer Lukk

Bonde: – Det blir for lettvint

Pia Gulbrandsen i Bama avviser at de tjener dobbelt så mye på å selge løk i strømpe som i løsvekt.

– Forskjellige størrelser og kvaliteter har forskjellig pris, og dette differensieres ved ulike emballasjeløsninger. Dette gir valgfrihet for forbrukerne, og riktig pris til dem som produserer maten, skriver hun i en e-post.

Hun understreker at dette handler om tilbud og etterspørsel.

– Både vi og våre kunder opplever at det er mange forskjellige ønsker om hvordan og hvor mye emballasje det bør være. Vi selger løk blant annet i løsvekt, i strømpe og usortert i én-kilos poser.

Løkbonde Stein Håvard Fjestad er sier at emballasje ikke forlenger holdbarheten til løk.

– Løkstrømpene gjør ikke noe for holdbarheten for løken, men det er riktig at de kun bruker løk av ypperste kvalitet i strømpene. Utgangspunktet for strømpeløken er derfor ofte litt bedre enn for den som ligger i løsvekt i kasser. Der finner du stor og liten løk, og noe med jordslag på. Det er ikke fullt så god kvalitet, men det er like spiselig. Kanskje holder den seg litt kortere, sier Fjestad.

Fjestad understreker imidlertid at mye har endret seg siden den NRK-dokumentaren ble sendt, og ting ikke er like som den gang.

– De som selger varene våre har virkelig tatt seg sammen, og prøver å se dette fra vår side og fra en etisk side. Særlig etter rekordåret 2015 og etter at NRK-programmet ble sendt. Det skjedde en skifte i holdninger fra grossistene det året. Det var takket være journalistikk. Hvor lenge skal man drive å gnage om det samme istedenfor å berømme grossistene for at de forbedrer seg?

– Er du uenig med budskapet i denne Facebook-posten?

– Jeg synes det blir for lettvint. Det er for mye idealisme og for lite kunnskap. Dette er komplekst og sammensatt. Jeg opplever forferdelig mange byfolk som har sterke meninger om matproduksjon som aldri har vært på et jorde. Ære være dem som er idealister, men jeg vil be dem sette seg bedre inn i ting før de uttaler seg.

Mariann Tveter, som har 12 års erfaring fra dagligvarebransjen, sier hun vet at det er komplisert.

– Men et sted må man begynne. Min hensikt er å koble forbrukeren opp mot bonden. Selvfølgelig er det komplisert. Bama sitter jo på begge sider av bordet.

Les også: Bøndene og regjeringen signerer klimaavtale

Bama: – Lav kvalitet bremser salget

Pia Gulbrandsen er direktør for kommunikasjons og samfunnskontakt i Bama. Les mer Lukk

I innlegget publisert på Heimkunnskap.nos Facebook-side, skriver Tveter: «BAMA setter standard for størrelse på løk som skal selges i butikk. Det betyr at BAMA bestemmer over naturen. Kommer ikke løken opp av jorda med BAMA sin fastsatte diameter, kan den fort bli kastet.»

Pia Gulbrandsen i Bama bestrider denne påstanden. Størrelsesspesifikasjonene for løk i strømpe er satt av en grunn, påpeker hun. Blant annet for å sikre at kvaliteten er god nok til at maten ikke blir valgt bort i butikk.

– Blir kvaliteten for lav i butikk, ser vi at salget bremser, og vi flytter matsvinnet videre ut i verdikjeden. Spesifikasjonene er laget for å utnytte størst mulig del av avlingene, og vi bruker langt større del av produksjonen i dag enn tidligere. Vi har også blitt flinkere til å tilpasse standardene etter avlingene som kan variere fra år til år, skriver hun i en e-post.

Gulbrandsen sier Bama har jevnlig dialog med produsenter og pakkerier for å avdekke om de har overskudd av «ukurante» størrelser de ønsker å selge. Bama har ambisjoner om å kutte 50 prosent av sitt eget matsvinn, og jobber med å finne nye måter å selge mer av norske grønnsaker på.

– Det er ingen i vår verdikjede som tar lett på å kaste mat. Vi vet at noen gjerne kjøper ukurant gulrot og løk, og derfor selges disse produktene som lavprisalternativer.

Hos billige produktserier som First Price, finner du gjerne den lille løken som ikke passer i løkstrømpen, eller de krokete gulrøttene. Samtidig har forbrukeren mulighet til å velge å kjøpe gulrot og løk i løsvekt i enkelte butikker. Gulløk som ikke egner seg til å selges hele, kan bli til pølseløk eller sprøstekt løk, mens både gul og rød løk kan inngå i salatblander og lignende.

– Alt er ikke salgbart som hele grønnsaker, og vi jobber derfor med produktutvikling og kapasitet på ferskforedlete produkter slik at vi kan bruke enda mer av avlingen. I fjor brukte vi 5500 tonn ukurante norske poteter og grønnsaker til ferskforedlete produkter som ferdigsalater og grønnsakswok. Forbruksvekst er avgjørende for å øke produksjonen, og for å benytte størst mulig andel av produktene som dyrkes.

Likevel er det fortsatt norske grønnsaker som kastes på pakkeriene hvert eneste år. Sannsynligvis er det snakk om betydelige mengder spiselig mat som går til spille. Det finnes imidlertid ikke tall på hvor mye.

Grossistene har så langt ikke vært pålagt å rapportere dette, og den norske maten som forsvinner på pakkeriene blir derfor kalt «det skjulte matsvinnet».

Dette endres fra og med i år. I desember 2019 kom følgende beskjed fra Landbruksdirektoratet:

«Jordbruksforetak, pakkeri og råvaremottak til industri (presseri, fryseri, ferskforedlingsindustri og konservesindustri) skal kartlegge og rapportere sitt matsvinn fra og med 2020. Det blir årlig rapportering.»