Stavkirker i Norge er eldre enn antatt

Denne saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og SINTEF

Hvor gamle er egentlig stavkirkene våre?

Den vanlige metoden for å finne alder på tremateriale, er å måle variasjonen i bredden til årringene. Deretter sammenlignes de med treprøver som allerede er datert.

Forskerne har i de senere år tatt i bruk en annen målemetode som de kaller fotodendro.

Med denne teknikken fotograferes materialet på stedet. Metoden har fordelene at det ikke trengs å tas boreprøver, og forskerne kan fotografere store mengder av materiale i en verneverdig bygning, og få større mengder data. Dette gir mer presis kunnskap om antatt byggetidspunkt, fordi materiale det ikke kan bores i, også kan dateres.

Gjennom Stavkirkeprogrammet til Riksantikvaren fikk dendrokronologer ved NTNU penger til å studere stavkirkene nærmere. Det ga resultater:

– Nå vet vi alderen på en del stavkirker nærmest på året, forteller Terje Thun. Han er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Thun er en av landets fremste eksperter innen dendrokronologi, eller årringsdatering.

Les også:Hva betyr dyrene i stavkirkeornamentikken?

Unngår inngrep med fotodendro

Thun forklarer at den opprinnelige dateringsmetoden med å måle årringer med lupe, har noen begrensninger. Hvis ikke årringer kan måles på en overflate eller enden av en planke/stokk, så må det tas boreprøver. Dette lar seg ikke alltid gjøre, og det er heller ikke alltid ønskelig.

Derfor ble fotodendro-metoden i løpet av Stavkirkeprogrammet testet med en ikke-destruktiv metode. Veggplankene i en del kirker ble fotografert og oppmålingen av årringene ble foretatt på selve fotomaterialet i laboratoriet.

– Slik ble det mulig for forskerne å undersøke samtlige bygningsdeler i noen av stavkirkene uten noen form for inngrep.

Les også:Fant «dødehus» fra vikingtida utenfor Trondheim

Urnes stavkirke eldre enn antatt

Gjennom en lang forskerkarriere har Terje Thun studert treprøver fra stavkirker for å kunne tidfeste Norges viktigste bidrag til verdensarkitekturen mer nøyaktig.

Stavkirkeprogrammet, som pågikk fram til 2016, ga fart. Thun og hans medarbeidere fikk gjennomført mer systematiske analyser av ulike bygningsdeler i flere av kirkene.

Hopperstad Stavkirke i Sogn og Fjordane er dendrodatert til 1131-1132. Tidligere har alderen vært estimert til 1125-1250. Foto: Jan Michael Stornes

– Særlig Urnes stavkirke ble grundig studert, siden denne regnes for å være den eldste stavkirken i Norge, forteller Thun.

Sammen med gode kolleger og forskere i Norge og Danmark, kan Thun nå slå fast at flere av kirkene er eldre enn mange historikere tidligere har antatt.

Dendrodateringer viser for eksempel at en del av Urnes stavkirke som var anslått til før år 1100, ble bygget av tømmer fra år 1069 og 1070. Den litt yngre delen av Urnes er datert til 1129-1130.

For ordens skyld: Dendrometoden kan datere fellingsåret for materialer til stavkirkene. Sannsynligheten er stor for at fellingsåret er starten på byggeprosessen.

Les også:Kunnskapens tre

Flere stavkirker eldre enn antatt

Ifølge Thun er Urnes stavkirke interessant på flere måter.

Allerede på 1950-tallet ble det gjort arkeologiske utgravinger for å finne ut mer om den spesielle kirka innerst i Sognefjorden. Norges eldste stavkirke er også oppført på UNESCOS verdensarvliste, og mange bøker er skrevet om den unike kirkebygningen.

– Det har jo blitt forsket på stavkirkene tidligere også, men ikke så systematisk som under Stavkirkeprogrammet. Dateringene opp gjennom årene, basert på byggeteknikk og stil, har spriket med nærmere hundre år.

– Nå er vi sikre på alderen, og flere av stavkirkene våre er eldre enn først antatt, forteller Thun.

Stavkirkene i Kaupanger, Hoppestad og Urnes har forskerne grundig undersøkt med fotodendro. Noen av bygningsdelene i Gol- og Borgund stavkirker har også blitt dokumentert med samme metode.

Se video: Slik har du neppe sett stavkirken før.

Arbeidet med datering av stavkirkene har også gitt forskerne kunnskap om byggeskikker og materialvalg.

– Blant annet kan vi nå undersøke hvilken type skog som har vært tilgjengelig i ulike perioder, forteller Thun.

Forarbeidet til Stavkirkeprogrammet viste at mange av kirkene hadde alvorlige konstruksjonsproblemer og trengte stor grad av vedlikehold. Så både bygningshistorikere, kunsthistorikere, konservatorer, arkeologer, håndverkere og andre faggrupper var involvert i prosjektet.

Les også:Blid madonna med mye bling

Dendrometode kan fortelle om klima

Også Thuns kollega, forsker Helene Løvstrand Svarva, deltok i Stavkirkeprogrammet.

De to jobber ved Nasjonallaboratoriene for datering som hører til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Svarva er særlig opptatt av hvordan klima kan studeres nettopp ved bruk av dendrokronologi.

– Dendroklimatologi er et stort fagfelt, og her i Nord-Europa kan vi bruke trærnes respons på sommertemperaturer for å finne ut mer om klimavariasjoner over tid, forklarer hun.

Ifølge forskeren dekker årringskronologiene fra stavkirkene en klimatisk interessant periode som på engelsk ofte kalles the Medieval Climate Anomaly. Dette var en tidsperiode man antar det var varmere enn i periodene før og etter.

Ved å sammenligne sommertemperaturer over tid kan hun finne ut noe om hvordan klimaet har endret seg gjennom historien.

– Lange kronologier lar oss se variasjoner over tid som kan gi oss et bilde på hvordan temperaturene har endret seg. Ikke minst er det interessant å finne ut noe om hvordan klimaet i dag kan sees i lys av klimaet for snart tusen år siden, forklarer hun.

– Men, trær påvirkes også av andre ting enn temperaturer, så vi trenger mange trær som kilde. Vi trenger også kronologier fra mange steder i verden for å kunne danne et bilde av hvordan temperaturen har endret seg i tid og rom.

Denne saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og SINTEF