EOS-kontroll hindres av Norges grenser

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer ønsker å diskutere graderte opplysninger med andre lands kontrollutvalg. I dag er det forbudt. Les mer Lukk

Det skjer ingen norsk kontroll med hvordan andre lands hemmelige tjenester bruker informasjon om nordmenn. Det ønsker EOS-utvalget å endre på.

De hemmelige tjenestene har utvidet sitt internasjonale samarbeid i de siste årene. Men det er fortsatt forbudt for kontrollorganene å diskutere konkrete tilfeller som berører de ulike landene.

– Vi kan kontrollere hvilken informasjon som blir gitt til andre land, men vi kan ikke vite hvordan denne blir brukt, bekrefter Eldbjørg Løwer som leder Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene i Norge, EOS-utvalget.

Og problemet har fått økt relevans de siste årene, med oppblomstringen av europeiske fremmedkrigere som har søkt seg til IS. Løwer ønsker derfor at Stortinget vurderer hvordan dette kontrolltomrommet skal tettes, om det er nødvendig med nye lover for å regulere problemet.

– Vi ber om å få løftet på sløret slik at tomrommet ikke blir stående, sier EOS-lederen til ABC Nyheter.

Samarbeidet styrket

Det har i flere år eksistert et samarbeid mellom kontrollorganene i fem ulike europeiske land – Danmark, Sveits, Nederland, Belgia og Norge.

Og denne uka ble det hele løftet opp på et nytt nivå da også britiske IPCO (Investigatory Powers Commissioner's Office) sluttet seg til gruppen.

– For en måned siden deltok britene på et møte i Brüssel som observatør, og nå har de gitt beskjed om at de vil tiltre, sier Løwer. Hun opplyser også at kontaktene med svenskene utvides og at man også har sendt ut en stående invitasjon til andre land.

Samarbeidet er konsentrert om demokratiske land som omfavner de samme ideene om menneskerettigheter. Hittil har det ikke vært delt gradert informasjon mellom de ulike kontrollinstansene. Diskusjonene har derfor gjerne handlet om metoder og systemer.

Men for Løwer og andre har det vært underlig å oppleve at man på både norsk og for eksempel dansk side har kjent til samme sak, og man har visst at informasjon har blitt delt mellom de hemmelige tjenestene, men det har vært umulig for dem å snakke om dette fordi informasjonen er gradert.

På EOS-utvalgets årskonferanse denne uken deltok også representanter for andre lands kontrollorganer. En av dem var Harm Brouwer fra det nederlandske CTIVD.

– Vi må lære av hverandre. Det er mange likheter i arbeid, mandat, kompetanse og teknisk ekspertise, og vi må utvikle oss, sa Brouwer på konferansen.

30 ulike rammeverk

Han tok også opp problemene som kontrollutvalgene møter når for eksempel de forkjellige landene deler etterretningsrapporter, data og står bak felles utredninger. brouwer mente det var umulig å ettergå så lenge kontrollen var nasjonalt begrenset.

Nederlandske Harm Brouwer vil også diskutere gradert informasjon med sine internasjonale kollegaer, som norske Eldbjørg Løwer. Les mer Lukk

– Se på det europeiske samarbeidet om anti-terrorisme. Her er 30 lands tjenester med. Om man skal vurdere legitimiteten av dette så må man altså ta hensyn til 30 juridiske rammeverk, det er ikke mulig.

– Skal kontrollen bli tatt alvorlig, så må vi ha en felles løsning. Det kan ikke forvaltes av 30 parter som skal forholde seg til ulike lovverk, mandat og arbeidformer, slo Brouwer fast.

Til ABC Nyheter sier Eldbjørg Løwer at det ikke er snakk om å utlevere sensitive opplysninger til personer som ikke er gradert for dette.

EOS-utvalgets medlemmer har tilgang på all informasjon som de norske hemmelige tjenestene besitter, og de er på samme sikkerhetsnivå. Det gjør det i utgangspunktet mulig for dem å utføre en effektiv etterkontroll av tjenestene.

Løwer har informert E-tjensten, PST, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om behovet for å kunne snakke friere med utenlandske kontrollorgan.

– De blir holdt informert, men jeg har i utgangspunktet ennå ikke fått noen respons, sier hun.

Stoler på EOS-utvalget, men...

Under årskonferansen sa PSTs avtroppende sjef, Benedicte Bjørnland, at det var nødvendig med en endring av loven for å få realisert ønsket. Og hun slo også fast at hun ville kreve å bli informert i forkant og kunne gi sin aksept, før EOS-utvalget eventuelt skulle diskutere en konkret sak med et annet land.

– Jeg ser at det kan være en fordel for utvalgene, men deling av informasjon mellom tjenestene er basert på tillit og tredjeparts aksept. Hvis utvalget deler kan vi risikere å få mindre informasjon, noe som igjen kan true rikets sikkerhet, advarte hun.

– EOS-utvalget har tilgang til alt og vi har aldri opplevd en lekkasje. Jeg stoler på dem. Men det vil være noe annet med et annet kontrollutvalg, mente hun.

Eldbjørg Løwer er ikke like sikker på at det er nødvendig med en lovendring. Hun tror også at de hemmelige tjenestene innser problemet for de som er satt til å gjennomføre den demokratiske kontrollen av dem.

– De skjønner nok at det er merkelig at jeg vet det samme som min danske kollega, men at vi ikke kan snakke om det.