Ingen ville forsvare E-tjenestens nye lov
Tidligere har både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, ivret for utkastet til ny lov for Etterretningstjenesten. Nå åpner statsråden for å endre denne etter hard kritikk under høringen. Les mer Lukk
– Forslaget har åpenbart ikke vært tydelig nok flere steder, måtte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) innrømme i sin innledning om den nye E-loven.
Det var bare såvidt forsvarsministeren var villig til å forsvare den under årskonferansen for EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste).
– Vedtar vi en lov som gir oss en tjeneste vi ikke har tillit til, da har vi tapt de viktigste verdiene vi trenger, sa forsvarsministeren som oppsummerte at «vi har mer arbeid foran oss».
En rekke kritikere
Men deretter sto kritikerne av forslaget til ny lov for Etterretningstjenesten fram på rekke og rad. Bakke-Jensen måtte selv forlate konferansen, og når E-tjenesten ikke hadde sendt noen egne representanter skulle man tro regjeringpartienes representanter ville ta over rollen.
Den gang ei. For det ville verken Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzschner, eller Høyres statssekretær i Justisdepartementet, Thor Kleppen Sættem.
Saken fortsetter under bildet
Ingen av dem ville forsvare Forsvarsdepartementets utkast til ny lov for E-tjenesten. Fra venstre Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget, Thor Kleppen Sættem, statssekretær (Høyre) i Justisdepartementet, Michael Tetzschner, Høyre, Anders Romarheim, IFS-forsker, Dag terje Andersen, Arbneiderpartiet, Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, og Benedicte Bjørnland, Sjef PST. Les mer Lukk
– Den er ikke klar til å bli vedtatt slik den er, det viser høringsinnspillene fra blant annet Datatilsynet og Riksadvokaten, slo Tetzschner fast.
Statssekretær Sættem fulgte opp med å understreke at det var svært uvanlig at et departement åpent kritiserte et annet departement i en høringsrunde.
– Vi leverte en grunnleggende kritikk. Å gjøre det åpent er et tydelig signal, sa Sættem om forslaget Datatilsynet har beskrevet som digital masseovervåkning.
Erstatter lov fra 1998
Det var i fjor høst Forsvarsdepartementet (FD) sendte ut et forslag om ny lov for E-tjenesten, på høring. Da høringsfristen gikk ut i februar hadde det kommet 90 høringssvar – hvorav de aller fleste var svært kritiske.
Frank Bakke-Jensen opplyste før han måtte forlate konferansen torsdag, at departementet nå ville jobbe med svarene og at et nytt forslag etter planen skulle legges frem første halvår 2020. Statsråden gjentok flere ganger at han var glad for de mange innspillene.
– Vi skal vurdere alle innspillene. Dette er ingen skinnmanøver, sa Bakke-Jensen som også understreket at det uansett var nødvendig med et nytt lovverk på området. Dagens lov er fra 1998 og tar ikke opp i seg nye teknologiske utfordringer og muligheter i en «mer ustabil verden».
– Jeg håper og tror det som endelig kommer til Stortinget blir påvirket av høringsrunden. Det som ligger på bordet er ikke modent nok til å bli vedtatt, sa Høyres statssekretær i Justisdepartementet, Thor Kleppen Sættem.
– Veldig dårlig utkast
Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet, og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, var ikke like diplomatisk:
– Dette er et veldig dårlig lovforslag, noe forsvarsministeren nesten selv bekreftet tidligere i dag, slo han fast.
Høyres Michael Tetzschner tillot seg nesten å latterliggjøre deler av forslaget fra partikollegaen. I dette hevder man at det ikke er overvåkning å lete i åpne kilder. Det fikk Tetzschner til å minne forsamlingen om den såkalte Liste-saken fra 1979, da SV-politikeren og fredsaktivisten Ivar Johansen ble dømt av Høyesterett for nettopp å sette sammen opplysninger hentet fra åpne kilder.
– Det må jo være likhet, så da burde de skrive brev til Ivar Johansen og be om unnskyldning, sa Tetzschner som mente EOS-utvalget også hadde kommet med fornuftige motforestillinger.
Heller ikke Benedicte Bjørnland, avtroppende sjef for PST, ville moderere kritikken av forslaget, selv om hun også etterlyste representanter fra E-tjenesten på konferansen. Bjørnland minnet blant annet om at PST må ha godkjennelse fra en domstol hvis noen skal overvåkes i Norge, mens det ikke legges opp til det samme for E-tjenesten i det nye lovutkastet.