IFE legger ned Haldenreaktoren – ansatte skuffet
Etter 60 år er det ugjenkallelig slutt for atomreaktoren i Halden. Foto: Mick Tully / Image Communication / NTB scanpix Les mer Lukk
– Vi er veldig skuffet over styrets beslutning og stiller oss undrende til at styret ikke har hørt på noen av våre argumenter om at videre drift er det beste for å beholde kompetansen, sier tillitsvalgt for de ansatte ved Haldenreaktoren, Monica Guldhaugen, til NTB.
De ansatte ble onsdag ettermiddag informert om styrets avgjørelse om ikke å starte opp reaktoren igjen og ikke søke om ny driftskonsesjon. Den nåværende konsesjonen utløper i 2020.
Reaktoren har vært stengt siden mars på grunn av en defekt ventil.
Dårlig økonomi
Reaktoren har hatt en anstrengt økonomi de seneste årene. I vedtaket heter det at «en eventuell drift av Haldenreaktoren vil være IFEs ansvar, og IFE kan ikke regne med støtte fra staten til dette. IFE har ikke ressurser til selv å bære risikoen ved videre drift.»
Reaktoren, som er verdens eldste tungtvannsreaktor, har vært brukt i et internasjonalt forskningssamarbeid på reaktorsikkerhet og atombrensel og har vært i drift siden 1959.
IFE-direktør Nils Morten Huseby har tidligere uttalt at det vil koste 500 millioner kroner å fortsette driften av reaktoren. I år har staten gått inn med 130 millioner kroner i ekstraordinært driftstilskudd – men ikke gitt løfter om videre støtte.
Kritiserer myndighetene
Guldhaugen mener at det beste hadde vært å reparere ventilen og fullføre prosjektene som er igangsatt ved reaktoren. Men samtidig kritiserer hun myndighetene for ikke å ha gitt IFE-styret et reelt valg.
– Næringsministeren har sagt at dette er IFEs beslutning. Men når myndighetene skrur igjen krana så hardt som de har gjort, har de heller ikke gitt styret noe valg, sier hun.
Guldhaugen er også kritisk til at reaktoren stenges før en detaljert plan om demontering, såkalt dekommisjonering, er på plass.
– Dette vil ta lang tid, sier hun.
Mer kostbart
I et brev til styret har de ansatte pekt på at internasjonale erfaringer viser at dekommisjoneringsarbeidet blir vanskeligere, tar lengre tid og blir mer kostbart dersom planene ikke er gode nok idet arbeidet påbegynnes.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har også anbefalt å opprettholde driften av nukleære anlegg til detaljerte sluttplaner for dekommisjonering er klare.
Guldhaugen frykter nå at mange kolleger vil søke seg nye jobber. Dermed kan kompetanse som trengs i arbeidet med demonteringen, forsvinne.