Politiansatte ikke enig at de har et kulturproblem

Politiet må jobbe mer bevisst med utfordringene knyttet til ulike kulturer i de nye, sammenslåtte politidistriktene, anbefales det i en ny rapport. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Les mer Lukk

Arbeidet med å bygge kultur i politiet er for lite konkret. Og politiansatte forstår ikke hva kritikerne mener er galt med kulturen deres, viser en ny rapport.

Det kommer fram i en fersk delevaluering av nærpolitireformen gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Nærpolitireformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2015, førte til at 27 politidistrikter ble redusert til 12, og at 340 lensmannskontorer og politistasjoner ble kuttet til 225. Difi har fått oppdraget med å evaluere reformen for Justis- og beredskapsdepartementet over fire år. Mandag leverte de sin andre delrapport, som omhandler temaet kultur, holdninger og ledelse.

Forstår ikke kritikken

Etter terrorangrepene på Utøya og regjeringskvartalet i 2011 konkluderte 22. juli-kommisjonen med at politiets svikt under angrepene handlet mer om kultur, holdninger og ledelse enn ressurser, lovgiving og organisering. Undersøkelsen viser at ansatte i politiet – på alle nivåer – den dag i dag synes det uklart hva 22. juli-kommisjonen og andre kritikere mener er galt med kulturen deres. Mange gir uttrykk for frustrasjon over kritikken og sier at de ikke kjenner seg igjen i den.

Ifølge rapporten mener et flertall internt i politiet at det ikke er noe galt med kultur, holdninger og ledelse i etaten.

– Det er et tankekors at politiets selvbilde avviker fra det bildet forskning og andre utredninger tegner, fastslås det i rapporten.

Utydelig mål

I sin anbefaling skriver Difi at det bør gjøres klarere for de ansatte hva som er ønsket kultur i politiet. Forskerne mener de mange målene og tiltakene som er blitt uttalt i forbindelse med nærpolitireformen, gjør at det blir uklart for mange medarbeidere hva det er med kulturen som faktisk skal endres.

I rapporten beskrives politiets kultur som handlingsorientert, omsorgsfull og samfunnsengasjert, men også som til dels lukket, lite opptatt av læring og samarbeid med andre, dels selvrettferdig og preget av en omkampkultur.

Politiet har heller ikke én enkelt kultur, men flere ulike kulturer avhengig av geografi, profesjon, oppgavetyper og enheter, noe som gjør det ekstra viktig å få økt oppmerksomhet omkring etatskulturen, mener Difi.

Difi mener PODs definisjon av kultur som «slik gjør vi det hos oss» er særlig problematisk med tanke på de mange ulike kulturene, og etterlyser en tydeliggjøring av hva slags kultur som faktisk er ønsket.

Få lokale tiltak

Forskerne anbefaler særlig å være oppmerksom på kulturutfordringer i de nye store og sammenslåtte distriktene, og peker på at utfordringene er større desto flere distrikter som har blitt slått sammen.

– Ulike rutiner, normer, arbeidsmåter og reaksjonsformer på tvers av enheter, politidistrikt og profesjoner er utfordrende i alle de sammenslåtte distriktene. De fleste vil helst fortsette å gjøre slik de har gjort tidligere og synes egne løsninger fungerer best, konstateres det i rapporten.

Forskerne finner at det i liten grad er satt i verk konkret arbeid med å bygge kultur i politidistriktene og anbefaler at dette arbeidet nå får større oppmerksomhet lokalt. De geografiske kulturforskjellene mellom de tidligere distriktene utpekes som ett av fire særlige risikoområder når det gjelder arbeidet med kultur, ledelse og holdninger og for å nå målene med reformen.

–Rapporten har gitt oss viktig innsikt, og jeg forventer at dette inngår i det videre arbeid med kultur og ledelse i politiet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen i en kommentar til rapporten.