Politiet kan få «torturvåpen»: – Kan føre til døden

Det produseres en rekke ulike typer elektrosjokkvåpen, og politiet i mange land bruker allerede slike våpen i stort monn. Denne varianten, Taser X26, benyttes blant annet av finsk politi. Les mer Lukk

Politidirektoratet skal utrede om norsk politi bør utstyres med elektrosjokkvåpen.

En konseptutredning om dette blir mest sannsynlig iverksatt før utgangen av året, får Dagsavisen opplyst.

Politiet i en rekke andre land er allerede utstyrt med elektrosjokkvåpen.

– Torturredskap

– Elektrosjokkvåpen påfører ekstrem smerte og kan være veldig farlige. De kan påføre skade og føre til døden. I USA er det mange som dør av elektrosjokkvåpen fordi politiet ofte ikke er skolert i bruken av dem, og derfor bruker dem feil, forteller Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International.

Av en ny rapport fra Amnesty International, går det dessuten fram at elektrosjokkvåpen bevisst blir brukt i forbindelse med tortur. Et eksempel som nevnes er italiensk politis bruk av slike våpen for å få flyktninger og immigranter til å avgi fingeravtrykk.

Les også:Med nese for narko

Tre forklaringer

Politidirektoratet mener tre forhold tilsier at det å utstyre også norsk politi med elektrosjokkvåpen, bør utredes.

* En utredning fra Politihøgskolen om elektrosjokkvåpen konkluderer med at norsk politis bruk av og behov for maktmidler må utredes grundig og helhetlig. En slik utredning bør vurdere både dødelige maktmidler og mindre dødelige maktmidler.

* I den offentlige utredningen om politi og bevæpning tilrådes det at utvalgte politidistrikter prøver ut elektrosjokkvåpen for å se om det er et egnet maktmiddel.

* Politidirektoratet har på eget initiativ hentet inn erfaringer fra andre land som tilsier at elektrosjokkvåpen i norsk politi bør utredes.

– Mindre dødelig

Politidirektoratet og politidirektør Odd Reidar Humlegård skal utrede om elektrosjokkvåpen er framtiden også for norsk politi. Les mer Lukk

Da utvalget som har vurdert bevæpningen av politiet la fram sin utredning i mars, uttalte utvalgsleder Anne Kari Lande Hasle følgende til NTB.

– Utvalget anbefaler at elektrosjokkvåpen utprøves slik at politiet i patruljerende tjeneste får et nytt taktisk våpen som er mindre dødelig enn skytevåpen.

Hun påpekte i den anledning at dødsfall i tilknytning til bruk av elektrosjokkvåpen i New Zealand og Storbritannia, var knyttet til personer med hjerteproblemer og til personer som hadde ruset seg.

I april tok også Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, til orde for bruk av elektrosjokkvåpen i et intervju med NRK.

– Vi har merket oss motstanden mot bevæpning av politiet, og derfor foreslår vi elektrosjokkvåpen som en løsning, uttalte han.

Selv om politiet per dags dato ikke har elektrosjokkvåpen, betyr ikke det at disse våpnene ikke finnes i Norge. Gjentatte ganger har politiet beslaglagt slike våpen. Så sent som 20. september kunne Dagsavisen fortelle om en elev ved en videregående skole i Oslo, som to ganger på to dager hadde med seg elektrosjokkvåpen til skolen.

– Kan fort gå galt

ed flere anledninger har elektrosjokkvåpen også blitt brukt i forbindelse med ran, og heller ikke politiet har unngått å bli truet med slike våpen.

I Sverige skal det gjennomføres en prøveordning i 2018 og 2019 som innebærer at rundt 400 polititjenestemenn skal utstyres med elektrosjokkvåpen, ifølge Politiforum. I 2021 skal det så avgjøres om disse våpnene skal innføres på permanent basis.

Gerald Kador Folkvord i Amnesty International. Les mer Lukk

I Finland er politiet allerede utstyrt med elektrosjokkvåpen, opplyser Gerald Kador Folkvord i Amnesty International.

– Politiet i Finland bruker dette ganske hyppig, også når det ikke er snakk om akutt fare. Ifølge en forskningsrapport skjer det i nesten halvparten av alle tilfellene, forteller han.

– Er det problematisk?

– Ja, når elektrosjokkvåpen ses på som et nyttig virkemiddel for å gjøre jobben enklere for politiet, kan det fort gå galt, og internasjonale bestemmelser om dette kan bli brutt, svarer Folkvord.

Les også:Utvalg foreslår utprøving av elektrosjokkvåpen for politiet

– Nødverge

– Hva slags bestemmelser sikter du til?

– Hvis en tjenesteperson påfører noen med vilje alvorlig smerte eller lidelse uten at det skjer i en nødvergesituasjon, er det et brudd på forbudet mot tortur og annen mishandling. Dessuten er det et grunnleggende prinsipp i menneskerettighetene at maktbruk må være strengt begrenset til det som er helt nødvendig, og den må stå i forhold til skaden man må avverge. For eksempel er det helt uakseptabelt å sette en mistenkt tyvs liv og helse i fare fordi han prøver å rømme, som vi vet at det finske politiet har gjort gjennom bruk av elektrosjokkvåpen.

– Hva synes du om at norsk politi kan bli utstyrt med elektrosjokkvåpen?

– Vi er ikke imot at politiet bevæpner seg, men hvis elektrosjokkvåpen skal tas i bruk er det tre forhold som må være på plass først:

For det første må det være gode regler for bruken av elektrosjokkvåpen, og terskelen for bruk av disse skal ikke være lavere enn for skytevåpen. For det andre må de som skal bruke dem først få en god utdanning i hvordan de skal brukes. Og for det tredje må det komme gode kontrollmekanismer i oppfølgingen av bruken.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Disse våpnene har politiet i dag  

* Etthåndsvåpen

* Tohåndsvåpen

* Skarpsskytterrifle.

* Håndjern.

* OC-spray (pepperspray).

* CS-spray.

* Batong.

* OC-spray og CS-spray benyttes både innendørs og ved massetjeneste/større demonstrasjoner ved behov.

* Alle politidistrikter har OC-spray og CS-spray tilgjengelig.

Norsk politi benytter imidlertid ikke gummikuler, får Dagsavisens opplyst, med ett unntak: På Svalbard blir gummikuler brukt mot isbjørn.

Kilde: Politidirektoratet)