Kartskatt i gave til Nasjonalbiblioteket

Verdens største private samling av kart over Norge og nordområdene er kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB og gitt i gave til Nasjonalbiblioteket. Samtidig bevilger regjeringen midler til et nytt kartsenter i Nasjonalbiblioteket. William B. Ginsbergs kartsamling er den mest verdifulle gaven biblioteket har mottatt. Dette kartet er fra 1680. Les mer Lukk

Norge ble første gang satt på kartet i 1482. Nå har Nasjonalbiblioteket fått nesten en komplett samling historiske norgeskart i gave. 

– Tusen, tusen, tusen takk!

Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre var nærmest rørt til tårer da biblioteket mandag fikk overrakt første del av verdens største private samling av kart over Norge og nordområdene. Han nøler ikke med å omtale gaven som en nasjonal begivenhet.

– Det er en nasjonal kulturskatt som nå kommer hjem til Norge, sier Myhre, som har stått på i halvannet år for å få kartsamlingen til Nasjonalbiblioteket.

Størst i verden

Samlingen består av mellom 1.000 og 2.000 objekter – alt fra kartblader, atlaser og sjøkart. Med samlingen vil Nasjonalbiblioteket ha den største og mest systematisk oppbygde samlingen av kart over Norge og nordområdene i verden og en av de viktigste kartsamlingene for forskning i Europa, ifølge Myhre.

– Vi skal bruke dette til å fortelle historien om Norge i verden, sier han.

Blant kartene i samlingen er det første trykte kartet over Norden fra 1482, og det første trykte verdenskartet fra samme år, der Norge er tegnet inn.

Men det første egne kartet over Norge kom ikke før i 1602. Også dette kartet, som riktignok bare viser halve landet opp til Trondheim, er med i samlingen.

Norsk romanse

Det er amerikaneren William B. Ginsberg som har bygget opp samlingen gjennom over tre tiår.

Det hele begynte da han traff norske Ingrid i New York i 1976 og giftet seg med henne. Feriene ble lagt til Helle utenfor Kragerø, og paret fant ut at de ville begynne å samle på kart fra området.

Men slike fantes det ikke mange av. Derimot fant Ginsberg sitt første Norges-kart på Damms antikvariat i Oslo i 1983. Derfra begynte ballen å rulle.

William B. Ginsberg (t.v.) forteller mer enn gjerne om kartene over Norge og Norden han har samlet gjennom 35 år, til kulturminister Linda Hofstad Helleland, direktør for Sparebankstiftelsen DNB André Støylen og Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre. Sparebankstiftelsen har betalt over 60 millioner kroner for samlingen, som Nasjonalbiblioteket nå har fått i gave. Les mer Lukk

– Jeg utviklet vel en slags samlemani. Jo mer jeg leste, jo mer forsto jeg at jeg kunne utvikle en fokusert samling av kulturell betydning. Kartene viser jo hvilken plass Norge og Skandinavia har hatt i verdenshistorien, sier Ginsberg til NTB.

Selv har han reist over alt i Europa på jakt etter kart.

– Jeg kjenner trolig alle karthandlerne, ler han.

Unik historie

Hvert kart har sin egen historie. Ginsberg trekker blant annet fram et håndtegnet kart over Vardø fra 1720, der hvert eneste hus og fiskebåt er tegnet inn.

– Det hadde falt ned på baksiden av en skuff i antikvariatet, og ble først funnet under en opprydding. Ingen visste at det fantes.

Det er Sparebankstiftelsen DNB som har kjøpt samlingen og overført den til Nasjonalbiblioteket. Stiftelsen har betalt mellom 60 og 70 millioner kroner for samlingen.

Dermed er gaven den mest verdifulle Nasjonbiblioteket noen gang har mottatt.

Kartsenter

Gaven blir supplert med et årlig tilskudd på 3 millioner kroner fra regjeringen til å bygge opp et eget formidlings- og forskningssenter for kart ved biblioteket.

– Dette er en stor brikke i puslespillet som utgjør historien om Norge. Kartene er en unik inngang til vår kulturhistorie, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Myhre lover at senteret skal være på plass innen halvannet år.

– Jeg gleder meg som en unge, sier han.

Det håndtegnede kartet over Vardø fra 1720 ble funnet ved en tilfeldighet i et antikvariat i Oslo. Les mer Lukk