Bresmeltingen fortsetter
Hallgeir Elvehøy, senioringeniør i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) tar målinger på Nigardsbreen, som er en brearm av Jostedalsbreen. Bildet er tatt under målinger i fjor. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Les mer Lukk
Den største tilbakegangen i år har Gråfjellsbreen ved Folgefonna hatt. Denne breen har trukket seg hele 117 meter tilbake. I løpet av de siste ti årene har denne breen gått tilbake 425 meter.
Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har trukket seg 96 meter tilbake i år, mens Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har minket med 70 meter.
Les også: Rekordhøy temperatur på Nordpolen - 9-12 grader varmere enn normalt
NVE har gjennomført målinger ved 36 breer. 30 har minket i år, fire er uendret, mens to breer har økt.
– Alle de målte breene er nå mindre enn de har vært siden frontposisjonsmålinger startet rundt år 1900, og trolig mindre enn de har vært på mange hundre år, sier Rune Engeset, seksjonssjef for bre-, is og snø i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE opplyser at tilbakegangen har vært særlig merkbar rundt Jostedalsbreen.
– Ved seks av de kjente brearmene har frontposisjonsmålingene blitt avbrutt fordi det enten har blitt for farlig eller for vanskelig å måle frontposisjonen, eller fordi brefronten har blitt liggende slik at det ikke er endring fra år til år. Et eksempel er Briksdalsbreen, der brefronten nå ligger på kanten av et stup, forklarer Engeset.
To breer i Sør-Norge har imidlertid vist fremgang. Det er Vetles Supphellebreen i Fjærland og Bøverbreen i Lom.
I Nord-Norge har ti av elleve målte breer trukket seg tilbake.
Les også:
Klimaguru slakter norsk innsats
– 10.000 år gammel isbrem på Antarktis vil forsvinne innen fem år
Tema: Les flere klimasaker her
Se video: Så langt har isbreen trukket seg tilbake de siste årene
Your browser doesn't support HTML5 video.
Så langt har isbreen trukket seg tilbake de siste årene Les mer Lukk
Les også:
Krympende isbreer kan påvirke turismen i Norge
Isbre på Grønland «krymper dramatisk»