Sekkingstad har landet i Norge

Fredag morgen landet han i Norge etter ett års fangenskap på Filippinene. 57-åringen fortalte om et år med sult, feilinformasjon fra gisseltakerne og et nært vennskap med de andre fangene.

Maten gislene fikk i fangenskap hos Abu Sayyaf-geriljaen besto i stor grad av ris, soyasaus, sukker og saltet fisk, fortalte nordmannen etter at han fredag morgen landet på Gardermoen.

– I begynnelsen var vi stort sett sulteforet. Jeg vet ikke hvorfor, men vi fikk altfor litt mat. Vi fikk nok vann og drikke, men ikke nok mat. Soving skjedde på bakken, sa Sotra-mannen da han møtte norsk presse.

Feilinformasjon

Han og de andre gislene ble utsatt for bevisst feilinformasjon. Flere ganger, for eksempel til jul, fikk de vite at de skulle bli frigitt og tatt med til ulike steder.

– Vi pakket sekken og dro. Vi gikk en hel dag og trodde det skulle bli en utveksling. Men det var bare tull og tøys, fortalte Sekkingstad.

Han forteller også at de ble informert om forhandlingene og tidsfristene som ble satt, og at de visste at en eller alle kunne bli henrettet, men ikke hvem.

Vennskap

Hverdagen i fangenskap besto stort sett av at geriljaen forsøkte å unngå konfrontasjoner med politiet og militæret som stadig vekk prøvde å innhente dem, fortalte nordmannen.

– Det var mye camping i skogen. Jeg antar at vi var halvannet døgn i hver leir. Det var mye gåing, av og til i timevis, av og til hele natta.

Sekkingstad og de andre gislene, canadierne John Ridsdel og Robert Hall, samt Halls filippinske kjæreste Marites Flor, ble en sammensveiset gjeng.

Les også: Terrorforsker om Sekkingstad: – Private løsepenger vil øke faren for andre

Bekrefter at det ble betalt løsepenger for Sekkingstad

Sekkingstad: – Det verste var da mine to venner ble halshugget

– En hjelpeløs følelse

– Vi ble lenket sammen med håndjern hver kveld etter aftenbønnen. Robert og Marites ble lenket sammen, mens John og jeg ble lenket sammen. Hvis en eller annen måtte på toalettet, så måtte den andre og. Vi ble en sammensveiset gjeng, vi tok godt vare på hverandre, sa Sekkingstad.

Ridsel og Hall ble halshugget tidligere i år, mens Flor ble frigitt.

– Det var en hjelpeløs følelse å se kameraten gå, og ingenting du kunne gjøre med det, fortalte Sekkingstad.

Bedre behandling

Etter presidentvalget på Filippinene i sommer, hvor Rodrigo Duterte overtok makten, ble situasjonen bedre for gislene, fortalte nordmannen.

– Da fikk vi bedre behandling. Maten ble bedre. På lørdag, etter halvannen uke med venting og venting, sa de: du blir frigitt i morgen.

– Da det skjedde, ble jeg eskortert ned gjennom skogen, og vi ble møtt av andre militære grupper. Vi ble fraktet med fly til Davao, møtte presidenten og ble tatt hånd om av den norske ambassaden og politistaben der, sa 57-åringen.

Det var Sekkingstads filippinske svigerfamilie som betalte mesteparten av løsepengene for å få ham frigitt, bekreftet Filippinenes fredsminister Jesus Dureza overfor NRK denne uken.

Sekkingstad sa på pressekonferansen han ikke visste noe om avtalen som ble inngått eller løsepengene for å få ham frigitt.

Hjem til Sotra

Sekkingstad benyttet anledningen til å takke alle som har hjulpet til med å få ham frigitt.

57-åringen, som har bodd de siste 15 årene på Filippinene, reiser nå hjem til familien på Sotra.

– Jeg vil be om forståelse for at jeg trenger litt ro og fred. Jeg trenger tid med familien for å legge dette bak meg. Ett år i terror har vært et skikkelig år i terror.

Trusler om utsulting og halshogging

Nordmannen ble i helgen løslatt etter ett års fangenskap hos den islamistiske Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene. Han beskrev da en forferdelig tid i fangenskap med trusler om halshogging, utsulting og fysisk og psykisk terror.

I Manila har Sekkingstad vært gjennom legeundersøkelser, debrifing og vært i avhør om sin kunnskap om geriljaen.

Ambassadør Erik Førner beskriver det siste året som en berg-og-dal-bane, spesielt på grunn av truslene om at Sekkingstad var nestemann til å bli likvidert. Hans to canadiske medgisler John Ridsdel og Robert Hall ble halshogd i henholdsvis april og juni i år.

– På et tidspunkt hadde man iverksatt en militær redningsoperasjon fordi man følte seg helt sikre på at det ville finne sted en halshogging ganske snart. Dessverre klarte man da ikke å gjennomføre redningen og halshoggingen fant sted. Det viser hvor skjørt dette har vært, sier Førner.