PST: Én av seks politikere har blitt angrepet

En rapport fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra i sommer, avdekker rystende tall.

Hele 70 prosent av norske stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer har fått plagsomme brev eller eposter. 50 prosent har også fått plagsomme telefoner og like mange har opplevd ubehagelige tilnærmelser.

Hele 30 prosent av truslene har handlet om å skade politikeren eller noen av dens nærmeste.

Og nesten hver sjette toppolitiker i Norge (16 prosent) har «opplevd å bli fysisk angrepet, eller at noen har forsøkt å angripe dem», heter det.

Tallene kommer frem etter forskning ved blant andre Politihøgskolen, og blir presentert i PSTs temarapport «Trusler mot myndighetspersoner», datert 25. juli i år.

Rapporten, som ABC Nyheter har fått innsyn i, bygger på en gjennomgang av eksisterende forskning.

– Dette er en gjennomgang for at vi ønsker å bli bedre til å se tegn på et tidlig tidspunkt. Og en konklusjon er at trusler som kan virke politisk motiverte, ofte skyldes at det ligger psykisk sykdom bak, sier PSTs informasjonssjef Martin Bernsen til ABC Nyheter.

Ekstreme soloaktører

PST tror ikke faren for alvorlige angrep vil øke i løpet av det neste året, men understreker i rapporten at vurderingen «vil kunne endre seg».

– Trusselbildet er stabilt, mener Bernsen.

Men et problem for tjenesten er «faren for angrep fra ekstreme soloaktører» og at det «finnes vesentlige etterretningshull» om disse ukjente aktørene.

De slår derfor fast at livvakttjenesten, som også tilligger PST, også i fremtiden vil spille en viktig rolle for å beskytte norske myndighetspersoner.

Les også: PST mottar ukentlige tips om forhold på asylmottak

De to konkrete gruppene som nevnes i rapporten er høyreekstreme som på «kort varsel» kan oppfatte profilerte norske politikere som attraktive mål, og ekstreme islamister som en mener ikke er «like personfiksert over tid».

Det er trusler som utgjør det mest omfattende problemet.

Blant norske politikerne er kvinner og menn like utsatt for dette - «med unntak av seksuelle tilnærmelser, hvor offeret i syv av åtte tilfeller er kvinner», skriver en.

– Og jo høyere opp i regjeringsystemet du kommer, jo hyppigere forekommer det, sier PSTs Martin Bernsen.

PST slår også fast det nok finnes store mørketall, men at trusselnivået generelt sett er stabilt og at det innenfor ett års tid neppe vil skje noen store endringer.

Hat på nettet

Men sikkerhetspolitiet mener også at det siste år har funnet sted en økende hatretorikk på nett, og at disse ytringene har hengt sammen med «det høye antall asylsøkere som har ankommet Norge».

Tjenesten slår fast at denne retorikken i som ligger i et juridisk grenseland retter seg mot «samfunnsaktører med en asylsøker- og flyktningevennlig profil», og at ytringene ofte kommer fra personer knyttet til kjente innvandrerfiendtlige og høyreekstreme miljøer.

«Samtidig er flere av dem nye eller ukjente for PST, eller de ytrer seg anonymt», skriver en i rapporten.

Les også: PST mener to menn la terrorplaner sammen

Oppsøker folk på døra

Martin Bernsen i PST sier at de jevnlig oppsøker folk hjemme for å sjekke ut hvor alvorlig man har ment truslene.

– Det er en jobb for oss å sjekke om truslene er reelle, og vi oppsøker da også folk på døra. I forkant gjør vi en vurdering, og det finnes jo gjengangere, sier han.

– Men vi har jo også flere eksempler hvor vi har dukket opp, og det viser seg at man ikke har skjønt konsekvensene.

PST slår fast at netthets og hatmeldinger på nettet og i sosiale medier «ofte er skremmende, plagsomme og hensynsløse, samtidig som de sjelden er av et omfang som gir grunnlag for etterforskning».

Først når omfanget blir så stort at det påvirker den rammede personens demokratiske virke, setter de i gang etterforskning.

Tror de er kongelige

Kongehuset er betydelig mindre utsatt enn politikerne i Storting og regjering, men enkelte medlemmer av kongefamilien rammes likevel:

«En svært høy andel av de som trakasserer og forfølger kongelige myndighetspersoner lider av alvorlige psykiske lidelser. ... Flere av de som oppsøker de kongelige lider av vrangforestillinger om at de selv er kongelige eller har et slektskap eller et kjærlighetsforhold til et medlem av kongefamilien», skriver PST.