150 år gammelt urinmysterium er løst

Artificial,Model,Of,Kidney,And,Ureter,Of,Human,Standing,On Les mer Lukk

Derfor er urinen gul.

I over 150 år har det vært et uløst mysterium hvorfor urinen fra menneskekroppen er gul, men en ny studie som ble publisert denne uken i tidsskriftet Nature, mener å ha knekt koden.

Det melder avisen Maryland Today.

Forskere fra Universitetet i Maryland og «National Institute of Health» i USA sier at de har identifisert bilirubin som synderen bak det som gir urinen sin farge.

Urin består av en blanding av vann, elektrolytter og avfallsstoffer som filtreres ut av nyrene.

Forskere identifiserte urobilin som den skyldige bak den gule pigmenteringen i urinen tilbake i 1868, men hva som forårsaket fargen, har inntil nylig vært en gåte for forskerne.

– Det er bemerkelsesverdig at et dagligdags biologisk fenomen har vært uforklart så lenge, og teamet vårt er glade for å kunne forklare det, sier Brantley Hall, assisterende professor ved Universitetet i Marylands avdeling for cellebiologi og molekylær genetikk, til Maryland Today.

Se video: NASA deler «kosmiske skjønnhetsbilder»

Your browser doesn't support HTML5 video.

Nasa deler «kosmiske skjønnhetsbilder»

Oppdagelsen av hva det er som gjør at urin, som spiller en avgjørende rolle for leger når de skal diagnostisere en lang rekke sykdommer og lidelser i menneskekroppen, får gul farge, blir hyllet som et «bemerkelsesverdig» gjennombrudd som har løst en viktig brikke i «puslespillet» om å forstå mer om menneskekroppen.

– Vi står definitivt på skuldrene til kjemper. Hvis noen av disse eldre forskerne hadde hatt den teknologien vi har i dag, ville de sannsynligvis ha funnet det, sier Hall.

Hall, som er studiens hovedforfatter, forklarer at oppdagelsen kan føre til andre medisinske gjennombrudd som kan hjelpe mennesker med å bekjempe ting som inflammatorisk tarmsykdom og gulsott, en tilstand som gjør at pasienten får et gulaktig skjær i huden, slimhinnene og det hvite i øynene.

– Et av de viktigste funnene i studiene våre er at dette genet ofte var fraværende hos nyfødte, legger forskeren til.

Planen er nå å gå videre med studier på mennesker, spesielt på for tidlig fødte barn med høy forekomst av gulsott.