Mystisk objekt i verdensrommet kan være et lite svart hull

NTB

28. juni 2020 10:56 – Oppdatert 28. juni 2020 10:56

Et ukjent objekt omtrent 800 lysår fra Jorden kan vise seg å være et av de minste svarte hullene vi kjenner til – eller en av de største nøytronstjernene.

Objektet ble oppdaget av Det europeiske gravitasjonsobservatoriet (EGO) i Italia. De har sensorer som måler gravitasjonsbølger og anslår at objektet de fant veier rundt 2,6 ganger så mye som solen.

Dermed havner det i et av «hullene» i verdensrommets «vektklasser». Det er nemlig svært få objekter vi kjenner til som har en masse på mellom 2,5 og 5 ganger solens.

To ble til én

Forskerne sier objektet ble til da en ukjent masse smeltet sammen med et svart hull for rundt 800 millioner år siden. Det sendte ut gravitasjonsbølgene som til slutt ble fanget opp i Italia. Både svarte hull og nøytronstjerner dannes når store stjerner brenner opp alt atombrenselet sitt og eksploderer som supernovaer.

Stjerner med lett kjerne blir som regel til nøytronstjerner, mens tyngre stjerner kollapser og blir til svarte hull. Det er gjenstander med så stor masse at de suger til seg støv og gass fra galaksene rundt dem.

Pac-Man

Forskerne som har undersøkt den foreløpig litt udefinerte gjenstanden, sier det er flere mulige forklaringer på hvorfor den er helt spesiell. Den mest nærliggende er at det i utgangspunktet var en ganske liten nøytronstjerne som ble «slukt hel» av et svart hull».

– Se for deg Pac-Man som spiser en liten prikk. Når det er så stor størrelsesforskjell, kan den lille nøytronstjernen bli slukt i ett jafs, forklarer forsker og professor Vicky Kalogera ved Northwestern University utenfor Chicago.

– Mye vi ikke vet

Gravitasjonsbølger, som ble forutsett av blant annet Albert Einstein, overfører energi som stråling. Ved å bruke sensorer kan man beregne massen til gjenstanden som skapte bølgene.

Bølgen som nådde Italia, beviser dermed at det finnes gjenstander i en størrelsesorden der det tidligere var antatt å være et hull i skalaen.

– Universet forteller oss tydelig at det er mye vi ikke vet om hvordan kompakte objekter dannes og utvikler seg, og vi trolig må revidere mange av de ideene vi har i dag om hvordan dette skjer, sier forsker Mario Spera ved universitetet i Padova.