Makedonias nye statsminister lover å samle landet
Tidligere opposisjonsleder Zoran Zaev, til venstre, er onsdag tatt i ed som ny statsminister etter å ha vunnet en avstemning i parlamentet med knapt flertall. Her fra da president Gjorge Ivanov, til høyre, ga ham mandat til å komme med forslag til ny regjering. Foto: Boris Grdanoski / AP / NTB scanpix Les mer Lukk
Makedonia har vært i politisk limbo etter at høyrepartiet VRMO vant valget i desember, men uten å sikre seg parlamentarisk flertall.
Det førte til at partier med etniske albanere kom på vippen, og disse har reist krav om at albansk ble godkjent som offisielt språk ved siden av makedonsk før de ville godkjenne en ny regjering.
Knapt flertall
Onsdag kveld greide endelig et knapt flertall på 62 av 120 representanter i nasjonalforsamlingen å stemme fram den tidligere opposisjonslederen Zoran Zaev til ny statsminister. 44 av representantene stemte mot. Fem avsto fra å stemme, mens ni ikke var til stede.
Zaev skal lede en trepartiregjering der sosialdemokratene, som er landets nest største parti, får følge av to mindre partier med etniske albanere.
Rundt en firedel av innbyggerne i Makedonia er etniske albanere, og de får ni av de 26 plassene i den nye regjeringen.
Vil samle landet
Avstemningen sent onsdag kveld omtales som et første skritt i nye forsøk på å få en slutt på den over to år lange politiske krisen.
Zaev lover nå å forsøke å samle landet. Han avviser motstandernes kritikk om at det å øke innflytelsen til den albanske minoriteten vil true landets suverenitet.
De albansk-befolkede områdene i Makedonia grenser til Albania og albansk-styrte Kosovo.
I forrige måned stormet nasjonalistiske demonstranter nasjonalforsamlingen i forbindelse med at en etnisk albaner ble valgt til ny leder for nasjonalforsamlingen. Om lag 100 personer ble skadd, blant dem Zaev, som nå er ny statsminister.
Utsatt valg
Krisen ble utløst av en avlyttingsskandale, og siden har anklagene mellom politikere fra høyre- og venstresiden haglet.
Opprinnelig skulle valget vært holdt 24. april i fjor, men det ble utsatt etter press fra EU og USA som følge av den dype mistilliten mellom landets to største partier. Frykten var at valget ville føre til en ytterligere destabilisering og i verste fall en ny etniskbasert konflikt.