Mindre havsøppel i nord – men fortsatt mye
Mareano-prosjektet har sett flere spor etter menneskets aktivitet på havets bunn. I tillegg til store mengder søppel har de oppdaget at sporene etter bunntråling er dype og merkbare. Foto: Havforskningsinstituttet/MAREANO /NTB scanpix. Les mer Lukk
Gjennom prosjektet MAREANO har de bidratt til å analysere videoopptak fra omtrent 1.200 kilometer havbunn i løpet av de siste 12 årene.
Helt fra Mørekysten, der søppelmengdene er størst, og opp til de nordligste områdene i Barentshavet øst for Svalbard finner de store mengder søppel. Det avtar jo lenger nord man kommer, men søppelet har en tendens til å samle seg i visse typer marine landskap.
– Videoene viser at søppelet hoper seg opp i enkelte marine landskap som trau eller renner på sokkelen eller i dyphavsraviner. Her ligger det ofte to til tre tonn søppel per kvadratkilometer, sier Lene Buhl-Mortensen, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Mesteparten av søppelet er plast og fiskerirelatert avfall som garn, line og vaier. Men selv i de aller dypeste områdene finner de søppel med opphav fra land.
– Vi har observert både plastposer og annet søppel helt ned til 2500 meters dyp, forteller Pål Buhl-Mortensen, en annen forsker ved Havforskningsinstituttet.
Hvert år dør mange fugler, sjøpattedyr og havskilpadder fordi de setter seg fast i søppelet eller forveksler det med mat. Denne uken skapte en avlivet gåsenebbhval på Sotra internasjonal oppmerksomhet da forskere fant 30 plastposer i magen på dyret. Også koraller og andre bunndyr får dårligere levevilkår.
Plast utgjør det største problemet, ettersom det ofte tar flere hundre år før det brytes ned.