Alvorstung sørgetid etter Castros død

– Nå er det usedvanlig stille her. I gatene er det ingen musikk, noe som er uvanlig, det er ingen fester og det går ikke an å få kjøpt alkohol. Det er et veldig alvor som jeg ikke har opplevd før, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø. Hun er på Cuba for å møte uavhengige bloggere og journalister som forsøker å bryte landets informasjonsmonopol, og hun jobber for tiden med en bok om landet.

– Jeg er nå på besøk hos en cubansk familie på tre generasjoner. TV-en står på, og der vises kun historiske programmer om Castro, sier hun til NTB på telefon fra Havanna. Statlig fjernsyn, radio og aviser har utelukkende sendt Castros taler, intervjuer og utenlandsturer, samt hyllester om Castro, døgnet rundt siden dødsfallet.

Hundretusener cubanere strømmer til den ikoniske Revolusjonsplassen i Havanna, hvor et ni etasjer høyt portrett av Castro er hengt opp på fasaden av Nasjonalbiblioteket. Bildet er av en ung, skjeggete Fidel som bærer ryggsekk og rifle under revolusjonen som fikk ham til makten i 1959.

I stedet for å skrive en siste hilsen i en kondolanseprotokoll, er cubanere invitert til skoler, sykehus og offentlige bygninger for å skrive under på en edserklæring til forsvar for revolusjonen. «Vi vil fortsette å kjempe for disse ideene. Vi sverger!» heter det i eden, som kommer fra «revolusjonens konsept» definert av Castro i en tale i 2000.

Mens noen ser ham som en frigjøringshelt og en revolusjonær leder som ga landet utdanning og gratis helsevesen, er han for andre en tyrann ansvarlig for harde økonomiske tider som førte til at mange flyktet landet i søken etter et bedre liv. (©NTB)