Ungarn melder seg ut av EUs asylsamarbeid

Syriske flyktninger vandrer nordover på en motorvei i Makedonia. Målet er Serbia og trolig Ungarn og andre EU-land. Les mer Lukk

EU ber Ungarn om en forklaring etter at landet meldte seg midlertidig ut av den såkalte Dublin-avtalen, en sentral del av Europas asylsamarbeid.

– Båten er full, sier regjeringstalsmann Zoltan Kovacs i Budapest.

Ungarn vil ikke lenger følge den såkalte Dublin-forordningen, som forutsetter at en asylsøknad skal behandles i det landet som søkeren kommer til først.

– Vi ønsker alle en europeisk løsning, men vi er nødt til å beskytte våre ungarske interesser og vår befolkning, sier Kovacs.

Les også:EU oversvømmes av flyktninger fra Kosovo

Han sier også at asylsystemet er overlesset, og at landet vil vente med å følge Dublin-forordningen til kapasiteten har økt. Det innebærer at andre land, deriblant Norge, ikke kan sende asylsøkere som først ba om beskyttelse i Ungarn, tilbake.

Fakta om Dublin-avtalen:  

* Avtale mellom EU-landene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

* Skal sikre at en asylsøker får saken sin behandlet i ett av de 29 samarbeidslandene etter følgende kriterier:

* Primært i det landet der asylsøkerens nærmeste familiemedlemmer har lovlig opphold.

* Deretter i det landet som har utstedt en oppholdstillatelse eller gyldig visum.

* Deretter i det landet asylsøkeren ulovlig har reist inn i over Dublin-områdets yttergrense.

* Hvis ansvaret ikke kan plasseres gjennom disse reglene, behandles asylsøknaden av den staten som har mottatt den.

* Avtalen skal sørge for at personer i nær familie får behandlet sine søknader i samme land, at ingen blir sendt fra land til land uten å få saken vurdert, og at ikke samme sak skal bli vurdert av mange land.

* Dataregisteret Eurodac har fingeravtrykk av alle personer over 14 år som har søkt om asyl eller er tatt for ulovlig innreise.

EU-kommisjonen kom tirsdag kveld med en skarp reaksjon på utmeldingen. Kommisjonen viser til at Ungarn har gitt andre land beskjed om at utmeldingen har «tekniske årsaker», og nå vil EU gjerne vil vite hva Ungarn vil gjøre for å ordne opp i problemene.

Les også: Knapt flertall i folket for 8.000 Syria-flyktninger

Bygger gjerde

Sist uke kunngjorde Ungarns regjering at myndighetene akter å stenge grensen mot Serbia med et fire meter høyt gjerde for å stanse strømmen av flyktninger.

Tirsdagens beslutning betyr at Ungarn ikke kommer til å ta tilbake flyktninger som har vært i Ungarn før de har reist videre til et annet land.

Så langt i år har over 60.000 flyktninger og innvandrere krysset den ungarske grensen ulovlig, ifølge regjeringen. De fleste har kommet via Serbia. Mange av disse forsøker å reise videre til andre land, som Østerrike, Tsjekkia, Tyskland og skandinaviske land. Disse landene kan i henhold til Dublin-avtalen sende asylsøkerne tilbake til Ungarn for at de skal få behandlet asylsøknaden sin der.

Les også:Flyktninghjelpen: Absurd diskusjon om Syria-flyktninger

– Slutt på flerkultur

Statsminister Viktor Orbán sa tidligere i juni at den flerkulturelle æraen er over, og at Ungarn for enhver pris bør slippe å betale for dens kostnader.

Ungarns utmelding av Dublin-forordningen vil spesielt ramme naboland, blant annet Østerrike. En talsmann for Østerrikes innenriksdepartement sier at de forsøker å finne en løsning så fort som mulig.

Regjeringen i Wien har selv sluttet å behandle asylsøknader i et forsøk på å presse andre EU-land til å gjøre mer for å takle den store strømmen av asylsøkere som kommer til Europa via sjøveien til Hellas og Italia.

Fulle asylsentre

Mottakssentrene i Østerrike er så fulle at flere hundre asylsøkere må sove på gulvet i flere uker. I et senter sør for Wien må om lag 500 mennesker klare seg uten seng og bad ettersom kapasiteten er sprengt. Det skyldes blant annet at flere av landets provinser nekter å ta imot flere asylsøkere.

Noen av dem ender med å sove i garasjer, andre utendørs etter at de har fått utdelt et teppe.

I løpet av mai kom over 6.200 asylsøkere til Østerrike, to og en halv gang så mange som samme periode i fjor. De fleste kommer fra Syria, Irak og Afghanistan.