Økt NATO-aktivitet i øst provoserer Russland

Russlands president Vladimir Putin har aldri lagt skjul på at han er provosert over NATOs utvidelse østover de siste 20 årene. NATO har besluttet å øke sin aktivitet i østlige medlemsland som et svar på Russlands opptreden i Ukraina. Foto: Grigorij Dukor (Reuters / NTB scanpix) Les mer Lukk

NATOs økte nærvær i østlige medlemsland skaper frykt for en spiral av negativ retorikk, militær opprustning og et skjerpet konfliktnivå.

Forhåndslagring av våpen. Nye kontrollsentre. Flere øvelser. Rakettforsvar. Alt

Forhåndslagring av våpen. Nye kontrollsentre. Flere øvelser. Rakettforsvar. Alt dette blir diskutert når NATOs forsvarsministre samles i Brussel onsdag.

Det forsterker følelsen i Putin-regimet, og blant veldig mange russere, av at NATO rykker nærmere og er i ferd med å omringe Russland, understreker seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI.

Se USAs mange nålestikk mot Russland

– Med dette som bakgrunn vil alt som handler om tyngre militær infrastruktur nærmere Russlands grenser, selv om det er i NATO-land, bli tolket negativt. Russland vil svare på det med opprustning på sin side, sier hun til NTB.

Les også:Stoltenberg avviser russisk kritikk

– Ingen er i tvil om at vi er inne i en spiral når det gjelder negativt syn på hverandre og tilsvarende opptrapping militært på begge sider av grensen mellom øst og vest, forklarer Wilhelmsen.

Norge deltar

NATO vedtok på Wales-toppmøtet i fjor høst å styrke NATOs evne til rask og effektiv beskyttelse av østlige allierte ved å forberede infrastruktur, forhåndsutplassere utstyr og forsyninger og angi spesifikke baser.

Dette er nå i ferd med å bli gjennomført.

Samtidig bekreftet forsvarsminister Ashton Carter tirsdag at USA vil forhåndslagre tunge våpen som stridsvogner, artilleri og infanterikjøretøyer i Øst-Europa. USA jobber også med et rakettforsvar i området for å skyte ned innkommende raketter.

Norge deltar aktivt i NATOs nye tiltak i øst og åpnet nylig også for å delta i NATOs rakettforsvar.

– Russland er presset opp i et hjørne av NATO. Fra Finnmark til Krim er Russland omringet av vestlige allierte. Det må vi ha i bakhodet når vi skal forstå Putins reaksjoner, sa forsker Tormod Heier fra Forsvarets stabsskole til NRK nylig.

Les også:NATO tester ny styrke i Russlands nabolag

Ser økt trussel

Vladimir Putins innflytelsesrike stabssjef Sergej Ivanov oppsummerer situasjonen slik overfor Financial Times:

– Hvis NATOs militære infrastruktur styrkes kraftig i Øst-Europa, eller USA virkelig begynner å utplassere potente rakettforsvarssystemer i Romania, Bulgaria eller Polen, vil vi si at den eksterne trusselen har økt.

Ivanov mener det er USA og landets forsøk med å spre demokrati også med våpenmakt som gjør verden farligere, ikke Russland. Han gir USA skylden for kaos og borgerkrig i Irak, Libya, Syria og Ukraina.

Les også:Russland mener NATO provoserer frem nytt våpenkappløp

Farlige situasjoner

Wilhelmsen understreker at NATOs beroligelse av medlemsland etter Russlands fremferd i Ukraina, med annekteringen av Krim og angivelig støtte til opprørerne i Øst-Ukraina, i utgangspunktet er helt forståelig.

Hun er likevel urolig for alliansens handlingsmønster.

– Jeg er redd man blir veldig opptatt av å avskrekke på begge sider og glemmer at det fort kan oppstå veldig farlige situasjoner og en situasjon som ingen egentlig er interessert i. Man tror den andre parten har verre intensjoner enn den egentlig har.

Wilhelmsen anmoder partene om å holde tett kontakt, også på militær side, for å hindre at ulykker utvikler seg til en større konflikt.

– Bare defensivt

NATO-sjef Jens Stoltenberg understreker at alliansen ikke ønsker konfrontasjon eller et nytt våpenkappløp med Russland, og at alt NATO foretar seg, er defensivt.

– Forhåndsutplassering er ikke på noen måte i strid med grunnakten mellom NATO og Russland, sa han mandag, med henvisning til avtalen fra 1997 som forbyr utplassering av NATO-styrker i øst.

Hensikten med forhåndslagring av våpen er å øke alliansens beredskap og evne til å reagere hurtig, sier Stoltenberg.