EU starter militæroperasjon på Middelhavet

EU-landene har gitt grønt lys for en militæroperasjon for å bekjempe menneskesmuglere i Middelhavet. I første omgang betyr det at smuglernettverkene skal kartlegges.

Forslaget om en militæraksjon ble lansert etter at 800 mennesker omkom da en smuglerbåt sank utenfor kysten av Italia i april. Operasjonen ble godkjent på et møte mellom EUs utenriksministre i Luxembourg mandag.


EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier hun er imponert over hvor raskt de 28 EU-landene har greid å bli enige om operasjonen. Innen en uke skal de første skipene og flyene være i gang med å samle etterretningsopplysninger om smuglerne.

– Operasjonen blir iverksatt i dag. Målet er ikke migrantene. Målet er de som tjener penger på livene deres og altfor ofte på deres død, sier Mogherini.

FN-mandat?

Operasjonen har tre faser. Først skal det samles informasjon om smuglernettverkene. Fase to og tre kan innebære at militæret tar kontroll over smuglerbåter og annet utstyr, og i noen tilfeller at de også blir ødelagt – enten i libysk farvann eller på land.

For å gjennomføre dette trenger imidlertid EU både tillatelse fra libyske myndigheter og et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Derfor må de to siste fasene inntil videre vente.

Tusen soldater

Tolv EU-land har så langt sagt at de skal delta i den første fasen. De stiller til rådighet fem marinefartøyer, to ubåter, tre overvåkingsfly, to droner (fjernstyrte fly) og tre helikoptre, opplyser en EU-diplomat til nyhetsbyrået DPA.

Om lag 1.000 soldater vil i første omgang være involvert. De neste dagene og ukene skal militært personell få opplæring i å operere i «et komplisert og truende miljø», sier den ikke navngitte kilden.

Han sier også at soldatene har en plikt til å redde alle migranter de støter på, selv om væpnede menneskesmuglere skulle opptre truende.

Ber om solidaritet

Samtidig løser ikke operasjonen spørsmålet om hva EU skal gjøre med alle asylsøkerne som kommer sjøveien til Europa. Hellas og Italia mener at andre EU-land må ta imot flere av dem, slik at byrdene blir mer jevnt fordelt. Det har imidlertid andre EU-land motsatt seg.

Italias utenriksminister Paolo Gentiloni mener at mandagens vedtak kun er «et første steg».

– Solidaritet kan ikke være et valg, det må være et ansvar for EU, sier han.

Saken vil bli diskutert på et EU-toppmøte torsdag og fredag, og Mogherini sier hun forventer en avklaring før uken er omme.

– For når disse desperate menneskene banker på vår dør, kan vi ikke unngå spørsmålet om hvordan vi skal ta dem imot her i Europa, sier hun.