Rødt vil halvere lønna til kommunale ledere

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil halvere lønna til Oslos ordfører Fabian Stang (bildet) og andre kommunetopper. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Les mer Lukk

Ordførere og andre kommunetopper må nøye seg med langt mindre i lønningsposen dersom partiet Rødt får gjennomslag for sitt forslag om en ny lønnsstige i kommunene.

– Det har vært en lønnsgalopp i mange kommuner, fastslår partileder Bjørnar Moxnes.

Han peker blant annet på Oslos ordfører Fabian Stang og byens byråder, som får samme lønn som medlemmene av regjeringen.

Rødt vil i stedet at lønna til kommunetoppene skal beregnes ut fra lønnssnittet i KS-området, som i dag er på rundt 450.000 kroner.

– Man kan sette et tak for lederlønnsnivået, for eksempel maksimalt 50 prosent mer enn snittlønna, sier Moxnes.

Det betyr en lønn for ordførere og andre toppolitikere på 675.000 kroner, i underkant av halvparten av det Oslos ordfører Fabian Stang tjener i dag. Oslo-byrådene får om lag 1,1 millioner kroner i lønn.

Les også: Fabian Stang innrømmer skattetabbe

Regne ut

– Vi skal nå regne ut hvor mye kommunene kan tjene på dette, sier partileder, som torsdag la fram en firepunktsplan som Rødt vil bruke i valgkampen foran høstens kommunevalg.

Han frykter ikke at kommunene vil svekkes som følge av lavere lederlønninger.

– Dersom det bare er lønna som motiverer folk til å ta toppjobbene, vil man da få de beste? Det tviler jeg på, sier Moxnes til NTB.

Ifølge Rødt-lederen lukter nå enkelte kommuner på ideen.

– I Porsgrunn har vi fått andre partier med på dette, sier han.

Les også: Stang utsatt for overgrep som tenåring

Vendepunkt

Fredag starter Rødt sitt landsmøte. Det blir startskuddet på valgkampen for det lille partiet på ytterste venstrefløy, som likevel har opplevd en markant vekst de siste årene. I år stiller Rødt med lister i 87 kommuner, mot 84 for fire år siden, samt i alle fylker og alle bydeler i Oslo.

– Vårt mål er at dette valget skal bli et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge, sier Moxnes, som vil undergrave regjeringens politikk.

Han peker på at to av tre nordmenn mener politikerne bør minske de økonomiske forskjellene.

– Likevel øker de, sier Moxnes, som advarer mot å tro at et sterkt Arbeiderparti vil gjøre forskjellene mindre.

– Ap er altfor passivt. Gode målinger har gjort dem dovne og selvtilfredse. Jeg frykter også at Ap vil vende seg mot sentrum, og da blir det i hvert fall ikke noe vendepunkt, sier han.

Krever kommuneopprør

Samtidig har Rødt foreløpig ingen planer om å slå seg sammen med de andre småpartiene på venstresiden i norsk politikk, som alle vaker under sperregrensen.

– Det er ikke gitt at det er den beste måten å styrke venstresiden på, sier Moxnes.

De tre andre punktene i partiets firepunktsplan er faste ansettelser i kommunene, profittfri velferd og mindre privatisering av barnehager, sykehjem og barnevern, og gratis barnehage og SFO.

– Privat velferd betyr utbytte for eierne og dårligere vilkår for de ansatte. Samtidig ser vi eksempler på at flere faste ansettelser og fulle stillinger i kommunene kan gi økonomisk gevinst i form av mindre sykefravær, sier Moxnes.

Han erkjenner samtidig at partiets forslag vil medføre større utgifter for kommunene.

– Dette krever et kommuneopprør om mer penger fra den søkkrike staten, sier han.

Rettssak

Selv kan partilederen oppleve å måtte stå i rettssalen i stedet for på barrikadene under kommunevalget.

I mars ble Moxnes ilagt et forelegg på 15.000 kroner for brudd på taushetsplikten, som han nektet å godta. Dermed havner saken i retten, men datoen blir først klar over sommeren.

– Det kan godt hende at det blir rundt valget, sier Moxnes til NTB.