Bondevik: Beslutninger om krig bør tas av Stortinget

I dag er det regjeringen som tar beslutningen dersom Norge vurderer å delta i krig. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sier det bør være Stortingets ansvar, iallfall må saken drøftes åpent i Stortinget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Les mer Lukk

Avgjørelser av om Norge skal delta i krig bør tas i Stortinget i plenum, mener tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF). SV er positivt overrasket over standpunktet.

– Det vil sikre at offentligheten får innsyn i slike saker, sier Bondevik til NTB.

Han støtter dermed delvis et forslag som SV har lagt fram om at det ikke skal være mulig for regjeringen å gå til krig og militære aksjoner uten en åpen stortingsdebatt på forhånd.

– Jeg tenker primært på det som defineres som krig etter folkeretten. Men det finnes jo grensetilfeller, sa Bondevik da han torsdag deltok på et pressemøte på Stortinget.

SV er glad over uttalelsen.

– Dette var en positiv overraskelse. Bondevik er en svært erfaren politiker, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell til NTB.

Les også: Nå skal Ap-Raymond styre Kjell Magne Bondevik

Libya

I dag er det regjeringen som tar slike beslutninger, etter konsultasjoner med den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. De behandler imidlertid saker bak lukkede dører.

– Komiteen kan ta saker til Stortinget, men det skjer helt ad hoc, sier Bondevik, som nevner beslutningen om å bombe Libya som en sak som burde ha vært diskutert i Stortinget.

– Det var ingen god prosess. Man avgjør ikke sånt på sms, sier Bondevik.

Ville gått av

Under møtet kom det også fram at den tidligere KrF-lederen ville ha gått av som statsminister dersom Norge hadde blitt med i Irak-invasjonen i 2003.

– Jeg hadde gjort opp med meg selv at jeg ville gå av dersom Stortinget vedtok å delta i invasjonen, fortalte Bondevik til en samlet presselosje.

USA og Storbritannia, som sto bak invasjonen, ville ha Norge med og la ifølge Bondevik et «formidabelt press» på norske politikere.

– På Statsministerens kontor merket vi det først og fremst gjennom en betydelig møtevirksomhet med den amerikanske ambassadøren. Han truet egentlig Norge med reaksjoner dersom vi sa nei. Det er veldig sterkt, og ikke noe å kimse av.

Slå tilbake

Bondevik hadde også møter om saken med Storbritannias daværende statsminister Tony Blair i Downing Street.

– Det som lå tungt innover oss, var selvsagt at vårt nei kunne slå tilbake på oss. Men dette var ikke tungtveiende nok til at vi syntes det var riktig å gå til krig i Irak, sa Bondevik, som konsulterte både Stortinget og den utvidede utenrikskomiteen i saken.

– Der ble det tidlig klart at det var bred politisk enighet om ikke å bidra til invasjonen – noe som var godt å ha i ryggen, fortalte Bondevik og refererte en telefonsamtale med USAs daværende president, George W. Bush.

– Jeg sa ifra at Norge kom til å si nei, sa Bondevik.

Samtalen endte med at Bush brukte ordet «friend» om Norge og slik signaliserte at Norge fortsatt var å regne som en god alliert.

– Det var en lettelse, sa Bondevik. (©NTB)