Krigskirkegård for russiske nazi-ofre på Tjøtta:

Norge prøver å gjøre godt igjen forfall på krigskirkegård

GJØR NOE MED FORFALL: Nå skal russiske og andre ofre for Nazi-Tyskland i Norge få en verdigere gravplass på Tjøtta. Her legger Kong Harald legger ned krans på krigskirkegården på Tjøtta i 1992. Foto;Terje Bendiksby / NTB / SCANPIX Les mer Lukk

Kulturdepartementet (KUD) har utlyst anbudskonkurranse om oppsetting av vel 5.000 navneplater for gravlagte krigsofre på Tjøtta krigsgravplass i Alstahaug kommune i Nordland.

Anbudet skal også omfatte betydelige arbeider med murer, trapper, skilt og grøntanlegg på den historiske gravplassen.

Oppdraget har en økonomisk ramme på 4,8 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Anbudsfristen er 21. april og dato for signering av kontrakt er fastsatt til 13. mai. KUD forutsetter at arbeidene skal være ferdig innen november i år.

Sovjetiske krigsfanger

Gravplassen som nå skal settes i bedre stand, består av to deler, Tjøtta sovjetiske krigsgravplass og Tjøtta internasjonale krigsgravplass. På den sovjetiske gravplassen er det gravlagt cirka 8.000 sovjetiske krigsfanger som døde i Norge i krigsårene 1940-1945. Bare 826 av disse gravene er i dag merket med navn.

Denne gravplassen ble opprettet i 1951 og innviet i juli 1953. Gravlagte på kirkegårder flere andre steder i Nord-Norge, ble da flyttet til Tjøtta. Dette hadde sammenheng med den kalde krigen, frykt for spioner og at norske myndigheter ikke ønsket besøk av sovjetborgere alle steder der gravene fantes. Flyttingen fikk navnet «Operasjon asfalt».

Les også:Norge får færre ukjente krigshelter

Rigel-katastrofen

Den internasjonale gravplassen ble opprettet i 1970. Her er det gravlagt et stort antall personer som omkom da fangetransportskipet DS Rigel ble bombet av britiske fly ved Rossøya utenfor Tjøtta den 27. november 1944.

Det er antatt at 2.838 mennesker var om bord. Tallene varierer, men det er opplyst at cirka 2.500 personer omkom. De fleste var russiske krigsfanger. På skipet var også tyske, tsjekkiske, serbiske og norske fanger, i tillegg til noen hundre tyske vakter og norsk mannskap.

Les også:Putin ber nok en gang om norsk hjelp

Krigsgraver søker navn

Arbeidene som nå skal gjennomføres, er en oppfølging av prosjektet «Krigsgraver søker navn», som ble gjennomført av Falstadsenteret i Nord-Trøndelag i årene 2009-2011. Prosjektet hadde som mål å finne navnene på flest mulig av personene i gravene på Tjøtta.

Det er funnet navn på vel 5.000 av de gravlagte, og det er disse som nå skal navngis på bronseplater montert på innsiden av murene rundt gravplassen.

Les også:Har sporet opp navnene til 3350 ukjente krigshelter