Norge sender soldater til Afghanistan og Irak

Your browser doesn't support HTML5 video.

Dette skal de norske styrkene gjøre i Irak
Norge skal sende 195 soldater til operasjoner i Irak og Afghanistan, bekrefter statsminister Erna Solberg (H) torsdag.

Allerede i desember kan de første norske soldatene være på vei til Irak for å delta i den internasjonale militære operasjonen mot IS.

– Dette er svar på en akutt trussel, sier forsvarsministeren.

De 120 norske soldatene som sendes til Irak, skal ikke delta i direkte kamp med styrker fra Den islamske staten IS, også kjent som ISIL. De skal i stedet bistå med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.

– Det er ingen land som har signalisert at styrkene skal ut i kamp. Det finnes ingen internasjonal frontlinje i Irak, men det finnes en irakisk frontlinje. Det er koalisjonens oppgave å støtte opp under den, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Risiko for angrep

Norge skal sende 60 personell til et treningssenter i Erbil hvor instruktører fra Hæren skal utdanne regulære kurdisk-irakiske styrker.

En tilsvarende gruppe spesialstyrker sendes til Bagdad for å drive opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Oppdraget vil vare et års tid.

Søreide påpekte at man alltid løper en risiko for at nordmenn kan komme under angrep ved deltakelse i internasjonale operasjoner.

Spørsmål rundt styrkebeskyttelse er et av temaene som skal avklares før nordmenn sendes av gårde.

– Dette er en av de vanskeligste beslutninger en regjering kan ta. Vi gjør dette fordi det er viktig og riktig, sier Søreide.

– Militære virkemidler nødvendig

Statsminister Erna Solberg (H) understreker at Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp, og at FN har kommet med flere appeller om slike bidrag.

– Vi har alle latt oss sjokkere av bildene og skildringene av menneskelige lidelser forårsaket av IS. Vi kan ikke sitte og se på at disse fortsetter, sa Solberg.

Forsvarsministeren konstaterer at innsatsen kan gi økt risiko for terrortrussel i Norge. Men hun mener det også er en trussel forbundet med å ikke gjøre noe.

– Bekjempelse av ISIL og strømmen av fremmedkrigere vil på sikt redusere terrortrusselen mot Norge og våre allierte, sier hun.

Frykter økt rekruttering til IS

Regjeringens beslutning møter bekymring hos SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

– Jeg er sterkt skeptisk til forestillingen om at en USA-ledet aksjon vil føre til stabilitet eller nedkjempelse av ISIL, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete frykter at et militært bidrag fra Vestens side vil styrke IS og bidra til økt rekruttering.

Kristelig Folkeparti støtter beslutningen, men tar to forbehold. Bidraget må ikke bryte med folkeretten, og regjeringen må ha en «helhetlig tilnærming som også omfatter humanitær bistand».

Regjeringens andre støtteparti Venstre sier ja til regjeringens Irak-bidrag. Det samme gjør det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet.

– Beslutningen er klart innenfor folkerettens rammer. Sivilbefolkningen har åpenbart et behov for beskyttelse, og det irakiske folk har selv bedt det internasjonale samfunnet bidra i kampen mot ISIL, sier leder Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortingets utenrikskomité.

Les også:Frp-profil frykter følgene av Irak-beslutningen

Nytt oppdrag i Afghanistan

I Afghanistan skal Norge bidra med 75 soldater i Resolute Support Mission (RSM) til neste år, som etterfølger ISAF-styrken som avvikles i år.

– Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fortsatt krevende, og det er viktig at vi forlater Afghanistan i best mulig stand til å ivareta egen sikkerhet. Landet må ikke falle tilbake til å bli et fristed for terrorister, sier forsvarsministeren.

Den norske kontingenten skal bestå av personell fra Forsvarets spesialstyrker, og innsatsen skal i hovedsak skje i området rundt hovedstaden Kabul.

Merutgiftene for de to oppdragene er beregnet til rundt 390 millioner kroner.