Tilregnelighetsutvalget vil modifisere det medisinske prinsipp

Tilregnelighetsutvalgets leder, Georg Fredrik Rieber-Mohn, gir sine anbefalinger til justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix Les mer Lukk

Det medisinske prinsipp bør ligge til grunn for vurderinger av strafferettslig tilregnelighet, men sakkyndige bør ikke uttale seg om noen er psykotisk i lovens forstand eller ikke, foreslår Tilregnelighetsutvalget.

I snart to år har Tilregnelighetsutvalget jobbet med å se på hvordan norsk rettspsykiatri kan endres, i kjølvannet av kritikken mot profesjon etter 22. juli-rettssaken.

Tirsdag overleverte utvalgsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn hele 440 sider med endringsforslag til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Det var ikke tilstrekkelig, mener flere stortingspolitikere.

Medisinsk prinsipp

Frps justispolitiske talsmann på Stortinget, Jan Arild Ellingsen, sier han er skuffet over at utvalget ikke går inn for å bytte dagens medisinske prinsipp med et blandet prinsipp.

– Dersom dette blir stående, vil Norge fortsatt være ett av få land i verden som bruker det medisinske prinsipp i rettspsykiatrien. Utvalget legger opp til å videreføre et system som ikke fungerer, sier Ellingsen til NTB.

Det medisinske prinsipp sier, kort fortalt, at en person automatisk er straffri dersom vedkommende hadde en psykosediagnose på gjerningstidspunktet.

Et blandet prinsipp krever at man kan påvise en sammenheng mellom sykdommen og lovbruddet for å slippe fengsel.

– Ikke fasit

Høyres justispolitiske talsmann Peter Christian Frølich åpner for å gå lenger enn utvalgets konklusjoner.

– Det kan være vanskelig å akseptere at man i Norge ikke kan stilles til ansvar dersom man har vært psykotisk i gjerningsøyeblikket, uavhengig av om dette har påvirket vurderingene eller ikke, skriver han i en pressemelding.

Kjell Ingolf Ropstad i KrF sier han hadde ventet en klarere anbefaling fra utvalget om at det må være en klar årsakssammenheng mellom psykosen og den kriminelle handlingen.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) understreket under overleveringen at rapporten kun er startskuddet for en debatt, og ikke fasiten på hvordan norsk rettspsykiatri skal se ut i fremtiden.

Anundsen ønsket ikke å kommentere om han mente utvalget ikke hadde gått langt nok i sine reformforslag.

– Det er jeg ikke i stand til å kommentere i dag. Men det er åpenbart at utvalget har landet på ganske små endringer, sier han til NTB.

Spekulasjoner

Utvalgsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn forsvarer valget.

– Vi mener det medisinske prinsipp treffer bedre de som ikke kan klandres for sine gjerninger. Det er et bedre prinsipp å konstatere at alle som hadde en massiv psykose på gjerningsøyeblikket, går fri, enn å begynne å spekulere i om psykosen likevel ikke har hatt innvirkning på handlingen. For det har man ikke faglig holdepunkter for å si noe om, sier Riber-Mohn til NTB.

Utvalget vil imidlertid modifisere det medisinske prinsipp noe, ved åpne for at også personer med «likestilte tilstander», men som ikke har en psykosediagnose, også kan bli ansett som utilregnelige.

Delt fagmiljø

Fagfolk er splittet i synet på forslagene.

Rettspsykiater Terje Tørrissen, en av de fire sakkyndige i 22. juli-saken, roser utvalget for å ha beholdt det medisinske prinsipp og kaller det fornuftig.

Psykologspesialist Pål Grøndahl mener derimot utvalget burde ha gått inn for et blandet prinsipp.

– Det vil gjøre det lettere å sikre at kun de som er virkelig syke, får slippe straff. Han mener også forslagene til modifisering av dagens system er uklare og kan åpne opp for at langt flere enn i dag kan bli funnet utilregnelige.