NOAH: – Nødvendig med straffer som svir

Fritidsdykkere fant i begynnelsen av juli en død katt i et bur ved Rognsund kai i Øygarden utenfor Bergen. I følge Dyrebeskyttelsen Norge druknet katten trolig da buret ble kastet ut i sjøen. Foto: Espen Henriksen / Dyrebeskyttelsen Norge / NTB scanpix Les mer Lukk

Det koster ikke mer enn noen tusen kroner i bot å slå i hjel naboens katt. Dyrevernorganisasjonen NOAH mener straffenivået må økes dersom dyremishandling i Norge skal kunne forebygges.

Fakta om dyrevelferd i Norge  

• Mattilsynet er den norske tilsynsmyndigheten for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Tilsynet ble etablert i 2004 ved en sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn samt Fiskeridirektoratets sjømatkontroll og kommunale næringsmiddeltilsyn.

• Mattilsynet har tidligere uttrykt at de ønsker en ordning med eget dyrepoliti, men valgte i høst i stedet å gå for Politidirektoratets forslag om et tettere samarbeid mellom lokalt politi og Mattilsynet om alvorlige dyremishandlingssaker. Hvert politidistrikt skal ha to slike miljøkoordinatorer.

• Den maksimale straffen for dyremishandling er satt til et år, mens grove lovbrudd kan straffes med tre års fengsel.

• I 2012 ble 233 saker om brudd om dyrevelferdsloven meldt til politiet. Bare rundt 20 av sakene hvert år med tiltale.

• Som regel straffes lovbruddene med bøter eller sakene henlegges. De fleste sakene som når rettssystemet handler om grov vanskjøtsel av produksjonsdyr.

• Det er ikke kjent hvor mange dyr som blir vanskjøttet, hvor mange dyr som tas fra eier eller hvor mange personer som er fradømt retten til å ha dyr, ifølge Dyrebeskyttelsen.

NOAH-leder Siri Martinsen har sett mange stygge saker og er forundret over at det aldri har blitt dømt personer til den maksimale straffen.

– Den maksimale straffen er for lav i seg selv og burde økes for å gi en signaleffekt. Det verste er at denne rammen ikke blir brukt, ikke engang ved grovt misbruk. Man kan jo lure på hvilke saker politiet sitter og venter på, sier hun til NTB.

Les også: Sau bundet fast og druknet

Mange grove saker

Heller ikke en bonde i Vestfold som i vår ble dømt for grov dyremishandling for å ha sultet i hjel 400 griser, fikk mer enn ett års fengsel. Martinsen tror det lave straffenivået henger sammen med en tro på at «det kan komme enda verre saker».

– Straffen skal være et signal som forebygger. Noen tusen kroner i bot er ikke avskrekkende. Det sier noe om hvor lav verdi dyr har. Vi mener det skal ansees som voldskriminalitet når det blir brukt vold mot dyr, sier dyrevernsforkjemperen.

I fjor ble 233 dyremishandlingssaker anmeldt til politiet, men bare 10-20 prosent av dem når fram til rettssystemet. Sakene om dumping av kjæledyr i sjø og elv har vakt mye sinne og stort engasjement denne sommeren. Organisasjonen NOAH har aldri anmeldt flere personer enn nå for dyremishandling. Så langt i år ligger tallet på over 40 saker. Seks saker er henlagt, og Siri Martinsen forventer at flere av sakene vil få samme skjebne.

Likevel er hun litt mer optimistisk enn tidligere. I fjor høst gikk nemlig startskuddet for et tettere samarbeid om alvorlige dyrevernsaker mellom Mattilsynet og politiet.

Noe bedring

To miljøkoordinatorer i hvert politidistrikt skal være Mattilsynets kontaktpersoner og ha ansvar for behandlingen av alvorlige dyremishandlingssaker. Martinsen har merket seg noe bedring i behandling av slike saker siden i vår.

– Fortsatt er det stor variasjon. Noen steder virker det som politiet tar sakene mer alvorlig og setter i gang etterforskning, vi så det blant annet i saken med den druknede hunden i Moss.

Les saken: Etterforsker hundedrukning i Moss

Eieren tilsto hundedrapet

Dyrepoliti i politiet

Men mange steder står utviklingen stille. Sakene tar lang tid å behandle, og mange henlegges, selv om de er alvorlige, sier hun og mener det er nødvendig med eget dyrepolitiavdeling under politiet i Norge.

– En egen dyrepolitiavdeling ville også ha gagnet politiarbeidet for et tryggere samfunn generelt fordi vold mot dyr og vold mot mennesker ofte henger sammen, påpeker Martinsen.

I høst leverte NOAH over 40.000 underskrifter til regjeringen for at dette skal bli en realitet. Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) sa forrige uke at partiet vil jobbe for at det skal komme eget dyrepoliti i Norge.

Les saken: Frp går inn for eget dyrepoliti

– Holdningsendring

Martinsen synes også det har skjedd en bedring i Mattilsynet, men bare sentralt.

– Sentralt har de jobbet aktivt for at politiet skal følge opp saker, de har hatt en holdningsendring innad når det gjelder å få sakene til rettssystemet. Mange lokalkontorer har ikke denne bevisstheten. Vi får tips om grov vannskjøtsel der Mattilsynet har vært med i bildet over lang tid, men ikke har gjort noe vesentlig, sier hun.

Seniorrådgiver ved tilsynsavdelingen i Mattilsynet, Baard Birkeland, er ikke enig.

– Min erfaring er at lokalkontorene tar slike saker på største alvor. Jeg har aldri sett at de har unnlatt å gripe inn i alvorlige saker. Dette handler vel om forventningen blant folket om at Mattilsynet skal være til stede over alt til alle tider, sier han.

Birkeland påpeker at opprettelsen av et dyrepoliti ville ta lang tid å etablere, først utprøving og så evaluering av pilotprosjekt trolig i Oslo.