Nav bruker lengre tid på å få folk i arbeid

Riksrevisor Per-Kristian Foss holder pressekonferanse der Riksrevisjonen legger frem tre nye undersøkelser: NAV, barnefattigdom og energibistand. Foto: NTB scanpix Les mer Lukk

Nav bruker lengre tid på å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid, og stadig færre av dem kommer tilbake til arbeidslivet.

Det dystre bildet tegnes av Riksrevisjonen, som har undersøkt om Nav når målet om å få flere med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid.

– Navs oppgave er å hindre en varig trygdetilværelse og drive et aktiv arbeid for å få folk over i jobb. Her har Nav tatt i bruk nye virkemidler, nye planverktøy, men det fører ikke til at statistikken blir bedre. Snarere tvert imot, den blir verre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Til tross for nye tiltak for å få dem tilbake i jobb, var halvparten av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010 fortsatt under oppfølging av Nav tre år senere.

– Rapporten er nok en slakt av Nav på et vesentlig område, slår Foss fast.

– For dårlig

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil ikke bruke ordet «slakt», men er enig i at rapporten viser at Nav ikke fungerer godt nok.

– Vi får for få mennesker over i ordinært arbeidsliv, vi bruker for lang tid på å følge opp den enkelte, og oppfølgingen er ikke god nok. Vi må bare erkjenne at det er ikke godt nok, sier han til NTB.

Statsråden er likevel ikke overrasket over innholdet i rapporten.

– Vi har fått flere forskningsrapporter og indikasjoner på dette tidligere. Det er en del av begrunnelsen for at jeg har satt i gang en gjennomgang av Nav, sier Eriksson.

– Ekspertutvalget jeg har satt ned, har fått et viktig oppdrag med å komme med forslag til hvordan Nav kan sikre raskere, tettere og bedre oppfølging, slik at vi kan få flere i jobb og færre på trygd, sier han.

Ikke representativt

Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav betviler ikke Riksrevisjonens tall, men sier totaltallene fra de siste årene viser en lysere side av reformen.

Til NRK sier han at utvalget av saker som Riksrevisjonen har gjort ikke er representativt.

Gudbjørgsrud sier at det nå er færre av dem som har fått arbeidsavklaringspenger, som går over på uføretrygd, enn det var blant dem som kom inn i systemet før reformen.

– Av dem som var i systemet før 2010, var det 40 prosent som endte på uføretrygd. Blant de nye brukerne som kom inn etter mars 2010, har bare 19 prosent endt opp som uføre fram til og med 2013, sier han.

Uten jobb etter to år

I 2007 innførte Nav arbeidsavklaringspenger og nye metoder for oppfølging av Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne. Likevel var færre av dem som fikk hjelp i 2010 tilbake i jobb to år senere, enn av dem som fikk hjelp i 2008.

Undersøkelsen viser at 23 prosent av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2008, var i jobb to år senere. For tilsvarende gruppe i 2010 var andelen bare 20 prosent – en av fem. Etter tre år med hjelp fra Nav, var bare 24 prosent i jobb. Omtrent halvparten av dem fikk fortsatt Nav-bistand.

– Vi må tørre å tenke litt nytt. Den måten vi har løst disse oppgavene på så langt, har ikke vært god nok, sier Eriksson.

– Må styrke oppfølgingen

Riksrevisjonen sier regjeringen bør se nærmere på målrettede tiltak som kan redusere oppfølgingstiden i Nav. Videre bør oppfølgingen styrkes med en mer konkret, helhetlig og forpliktende planlegging.

– Dette handler om mennesker som står i en sårbar situasjon og ønsker å komme seg inn i arbeidslivet. De menneskene må vi bli flinkere til å hjelpe. Vi må se folkene og talentet i den enkelte, mener Eriksson. (©NTB)