Bjørke: – Viser at det ikke har vært reelle forhandlinger

Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag, sier at regjeringen sa de ikke hadde mer å gå på i forhandlingene med bøndene, men plutselig så var det 250 millioner mer å ta av. Det viser at det ikke har vært reelle forhandlinger før, sier han. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix. Les mer Lukk

Norges Bondelags leder mener den økte rammen i jordbruksavtalen viser at regjeringen ikke hadde reelle forhandlinger med bøndene i utgangspunktet.

– Det er uryddig av regjeringen å ikke ha ryggdekning i Stortinget. De sa de ikke hadde mer å gå på i forhandlingene med oss, men plutselig så var det 250 millioner mer å ta av. Det viser at det ikke har vært reelle forhandlinger før, sier Nils T. Bjørke til NTB onsdag.

– Om det er dårlig håndverk eller en bevisst handling, vet jeg ikke, legger han til.

Avtalen som Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre la fram onsdag kveld, har en ramme som er rundt 250 millioner kroner høyere enn statens opprinnelige tilbud til bøndene.

– Det var det minste som måtte til når det først ble endringer, sier Bjørke. Han håper noen av de verste utslagene blir reversert i avtalen, men sier han ennå ikke har rukket å sette seg inn i detaljene.

Les også: Neppe nye runder mellom Listhaug og bøndene

– Nå er det langhelg, og jeg skal slippe ut kyrne mine, sier Bjørke, som ankom Voss en knapp halvtime etter at regjeringen og støttepartiene la fram den nye avtalen.

Riktig retning

Bondelagslederen er spent på å høre hvordan debatten nå utvikler seg.

– Diskusjonene fremover vil avsløre hva de andre partiene synes om at regjeringen ikke har reelle forhandlinger, sier han.

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Knut Storberget sier at årets prosess med politiske forhandlinger i Stortinget etter at jordbruksforhandlingene brøt sammen, gir klare signaler for resten av stortingsperioden.

– I årene som kommer må statens tilbud funderes på Stortingets klare føringer, sier Storberget. Han mener at avtalen som ble offentliggjort onsdag, er et langt bedre resultat enn landbruksministerens opprinnelige forslag.

– Dersom avtalen mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene innebærer en totaløkning i rammen på 250 millioner kroner, så er det et skritt i riktig retning, sier Storberget.

Les også: – Opposisjonen velger spill foran bønder

Sp og SV kritiske

– Når regjeringen kjørte oppgjøret i grøfta hadde SV forventet at KrF og Venstre hadde brukt muligheten til å stoppe Listhaugs plan om å ta fra de små og gi til de store, og ved det sette total matproduksjon og distriktslandbruket på spill, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Hun sier at hun hadde forventet at KrF og Venstre heller hadde kommet til Stortinget for å forhandle.

Senterpartiet reagerte på at Landbruksdepartementet har deltatt under forhandlingene om ny jordbruksavtale i Stortinget, og partiet sier at avtalen vil føre til at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper øker.

– Jeg beklager at KrF og Venstre ikke følger opp løftene som er gitt om å redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper. Det er særlig synd i en situasjon der de visste at de kunne innfridd sine valgløfter sammen med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, sier stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp).

Listhaug fornøyd

Avtalen ble presentert i Stortingets vandrehall onsdag kveld av representanter for de fire partiene.

Morten Ørsal Johansen (Frp) sier partiene har hatt konstruktive forhandlinger.

– Nå har vi kommet fram til en knallgod avtale, som alle fire partier er fornøyd med. Avtalen vil føre til økt matproduksjon. At bøndene klager, viser at vi har gjort noe riktig, sa Johansen på pressekonferansen i Stortinget onsdag kveld.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet er blitt enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om årets jordbruksoppgjør.

– Vi har fått gjennomslag for hovedlinjene i regjeringens opprinnelige tilbud til bøndene. Dette innebærer en ny retning i landbrukspolitikken. De som ønsker å leve av gården på heltid, får bedre inntektsmuligheter, sier Listhaug.