Widvey vurderer ordning for økt filmproduksjon

Norge hadde mulighet til å være location i den påkostede TV-serien Vikings, men det ble for dyrt og produksjonen ble dermed lagt til Irland. Les mer Lukk

Å innføre ordninger for å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner til Norge kan være god næringspolitikk. Men det er ikke nødvendigvis god filmpolitikk, er konklusjonen i en ny utredning.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) fikk tirsdag overrakt utredningen fra Oslo Economics, som har gått gjennom såkalte insentivordninger i andre land.

I alt 40 land, av dem 16 europeiske, har innført egne ordninger for å øke film- og TV-produksjonen i landet, først og fremst ved å tiltrekke seg utenlandske produksjoner. Det vanligste virkemiddelet er statlige refusjonsordninger som kutter utgiftene til produsentene.

– Når det gjelder å øke antall produksjoner, er slike ordninger effektive, i hvert fall på kort sikt, sier Ove Skaug Halsos fra Oslo Economics.

Men effekten er mindre når det gjelder å nå filmpolitiske mål, som å lage bedre kvalitetsfilmer og få norsk film ut til et større publikum.

– En slik ordning vil ikke sikre gode filmer. Sannsynligvis er det ikke et godt filmpolitisk tiltak, sier Halsos til NTB.

Utredningen skal nå ut på en bred høring.

– Vi vil ta med oss innspillene i arbeidet med filmmeldingen som skal komme neste vår, sier kulturministeren.

Hun påpeker at regjeringen har som mål å øke både den norske og internasjonale film- og TV-produksjonen i årene som kommer.

– Dette er kanskje mer næringspolitikk enn filmpolitikk, men begge deler er viktig, sier Widvey til NTB.