Vesten har oppnådd lite i Afghanistan

Vi kan se langt etter noen effekt av vårt bidrag i Afghanistan: Afghanistan er fortsatt et av verdens farligste, fattigste, korrupte og minst demokratiske land, 13 år etter at vestlige styrker rykket inn med våpen og milliarder i hånd. Foto: Lars Magne Hovtun/Forsvaret/NTB scanpix. Les mer Lukk

Afghanistan er fortsatt et av verdens farligste, fattigste og mest korrupte land, 13 år etter at vestlige styrker hjalp krigsherrene til makten i Kabul.

Fakta om Afghanistan-krigen  

* Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet høsten 2001, da vestlige styrker med USA i spissen hjalp en allianse av krigsherrer og opprørsgrupper til makten i Kabul.

* Store vestlige styrker rykket deretter inn i landet, som på det meste har vært okkupert av over 150.000 utenlandske soldater.

* Den NATO-ledede ISAF-styrken har bestått av soldater fra 50 land, blant dem Norge.

* NATO avsluttet sine kampoperasjonene ved nyttår og overlot da ansvaret for sikkerheten til afghanske styrker.

* Krigen har kostet over 3.000 utenlandske soldater livet, ti av dem norske.

* Minst 20.000 sivile afghanere anslås å være drept i krigen, nærmere 3.000 bare i 2013.

* USA og NATO planlegger å beholde noen soldater i landet for å drive opplæring og veiledning av afghanske styrker.

* Hvor mange er ennå ikke fastsatt, da landets avtroppende president Hamid Karzai har nektet å undertegne en avtale.

Vestlige land har brukt tusenvis av milliarder på å krige i Afghanistan, men innen utgangen av året er det slutt. Enorme beløp er også brukt på bistand, men resultatene har i stor grad uteblitt. Vesten og Afghanistan har fått svært lite igjen for pengene.

Landet er fortsatt blant verdens fattigste land. Annenhver innbygger har ikke tilgang på rent vann, og hver tredje går sulten til sengs. Dette er flere enn for fem år siden, konstaterer norske diplomater, som viser til en fersk levekårsundersøkelse.

Les også: Amerikanske veteraner stiller spørsmål ved krigsinnsatsen

– På områder som matsikkerhet, trygghet og fattigdomsreduksjon, viser resultatene stagnasjon og på noen områder til og med tilbakegang, påpeker de i et notat hjem til UD.

– Over hele linjen gjelder det at jenter og kvinner kommer dårligst ut, konstaterer de videre.

Heroin-monopol

En amerikansk soldat brenner narkotika i 2008. Foto: Rahmatullah Naikzad / AP / NTB scanpix.

Den eneste industrien som fungerer i landet, er narkotikaproduksjonen. Opiumsdyrkingen, som nærmest ble utradert under Taliban, skjøt i været etter at vestlige styrker med USA i spissen invaderte landet i 2001. I dag har Afghanistan nærmest monopol på heroinproduksjon i verden.

Utdanning er en nøkkelfaktor i all statsbygging, og vestlige land som Norge har sprøytet enorme beløp inn i skole og utdanning.

– Til tross for framgangen i denne sektoren de siste ti årene, har Afghanistan fremdeles en utdanningssektor som er blant de dårligste i verden, konstaterer de norske diplomatene.

Høy pris

Center for Strategic & International Studies (CSIS) anslår at USA alene har brukt over 4.000 milliarder kroner på krigen i Afghanistan.

Norges militære bidrag har kostet godt over 10 milliarder kroner, mens det er gitt rundt 8 milliarder kroner i bistand, blant annet øremerket «godt styresett».

Fakta om Norges bidrag i Afghanistan

Forsvarsminister Grete Faremo og kronprins Haako var blant flere tilstede da båren med oberstløytnant Siri Skare, som omkom i Afghanistan 1. april 2011, ankom Gardermoen i juli 2011.

* Norge har siden 2002 brukt over 18 milliarder kroner på å støtte president Hamid Karzais regime i Afghanistan.

* Det militære bidraget har kostet over 10 milliarder kroner.

* Norge hadde på det meste rundt 500 soldater i landet, men i dag er antallet redusert til 140. De fleste av dem driver opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker.

* Norges sivile bistand har siden invasjonen vært på rundt 8 milliarder kroner.

* Hovedinnsatsområdene har vært utdanning, godt styresett og landsbygdutvikling. (Kilde: Forsvarsdepartementet, UD)

Dagens styresett er langt fra godt, og bistanden har i stor grad vært bortkastet, mener Thomas Ruttig i den norskstøttede tankesmia Afghanistan Analysts Network.

– Mesteparten av bistanden har enten vært bortkastet eller har vært brukt på en lite effektiv måte, og demokratiseringen stanset tidlig opp, konkluderer han.

Elendig sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen er elendig. Tallene viser at fjoråret var det verste siden 2001.

Faryab-provinsen, der norske styrker hadde ansvaret for sikkerheten fram til høsten 2012, regnes i dag som en av de farligste i Afghanistan.

Også i hovedstaden Kabul, der norske spesialstyrker i flere år har forsøkt å etablere sikkerhet, sprenges det nærmest ukentlig bomber. Taliban har slått til mot ambassader, restauranter og hoteller, senest i forrige uke da de gjennomførte et nytt angrep mot Serena Hotel, med minst ni drepte som resultat.

Volden vil øke

Forsvarets etterretningstjeneste tegner et dystert bilde av sikkerhetssituasjonen, som de har fulgt tett siden norske soldater rykket inn.

– Sikkerhetssituasjonen er alvorlig, lokale konflikter forventes å øke og landet vil være kjennetegnet av vedvarende vold og uro, heter det i E-tjenestens siste trusselvurdering.

Taliban opererer nå over hele landet, og afghanske sikkerhetsstyrker er ikke rustet for å ta opp kampen.

– Afghanske sikkerhetsstyrker ... vil de kommende årene fortsatt ha begrenset evne til å ivareta sikkerheten, slår E-tjenesten fast.

Lørdagens presidentvalg vil verken føre til mer demokrati eller bedre sikkerhet.

– Afghanistan vil trolig få en president med tilstrekkelig tradisjonell støtte i regionene, men med begrenset demokratisk legitimitet. Valgresultatet vil trolig representere en videreføring av dagens regime, konkluderer E-tjenesten.

Fakta om valget i Afghanistan

* Afghanistan velger ny president 5. april, etter at Hamid Karzais andre og siste periode utløper.

* Karzai ble utnevnt til midlertidig president etter den amerikanske invasjonen i 2001, og han vant presidentvalget i 2004.

* I 2009 ble Karzai gjenvalgt for fem nye år, i et valg som var preget av omfattende fusk.

* Av de 27 som ønsket å stille som kandidater i årets presidentvalg, var det bare én kvinne.

* Valgkommisjonen har godkjent elleve kandidater, alle menn. To av dem har siden trukket seg.

* Bare rundt 3 millioner av de rundt 12 millioner i stemmeberettiget alder har registrert seg som velgere.

* Under valget i 2009 måtte rundt 14 prosent av de drøyt 6.800 valglokalene holdes stengt på grunn av manglende sikkerhet.

* Taliban har truet med å sabotere valget. (Kilde: NTB)

Saken fortsetter under bildet

En soldat fra den afghanske hæren (ANA) ved en landsby i Almar i Faryab-provinsen. Foto: Forsvaret / NTB Scanpix