Politimann fant Sigrid nær ved en tilfeldighet

Foreldrene til den drepte datteren Sigrid Giskegjerde Schjetne, Tom Schjetne og Ingrid Ruth Giskegjerde (t.v. bak), under rettssaken mot en sunnmøring (bakfra) i Oslo Tingrett tirsdag ettermiddag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Les mer Lukk

Forsvinningsgåten på Østensjø ble løst da en av politiets hundeførere bestemte seg for å søke et annet enn sted enn dit han var tilkalt. Plutselig satt politiet med en drapssak i hendene.

Hadde politioverbetjent Kai Iversen og den spesialtrente politihunden Rasko holdt seg til området de skulle ha søkt i, ville liket av Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) trolig blitt oversett. Først da den erfarne hundeføreren gjorde et snitt i bylten som lå godt gjemt mellom to store steiner, skjønte han at funnet kunne være helt avgjørende.

– Jeg tok fram en skalpell og gjorde et lite snitt i det øverste gummilaget. Da kjent jeg en lukt jeg hadde kjent mange ganger før. Det var lukten av lik, sa politioverbetjent Kai Iversen i Oslo politidistrikt onsdag.

Les også: Flere venner i vitneboksen

Tilkalt til garasjen

Kvelden 3. september i fjor var han og den spesialtrente hunden Rasko tilkalt for å gjøre søk i garasjen og bilene til den tidligere siktede 65-åringen i Sigrid-saken. Siden forsvinningen natt til 5. august hadde Iversen og hundene gjort grundige hundesøk på alle relevante steder for å finne spor etter 16 år gamle Sigrid Giskegjerde Schjetne – uten å gjøre funn.

Iversen bestemte seg for å gjøre et søk i periferien rundt garasjen til 65-åringen, før han skulle sette i gang finsøk i og rundt den kaotiske garasjen. Rasko gikk først, Iversen fulgte bak.

– Plutselig ser jeg at hunden er 30 meter foran meg. Halen går, og den står og krafser med labbene. Der den kjører snuta inn er det masse rot, steiner, kvister og stubber, fortalte Iversen.

Han skjønte det kunne være et relevant funn, men hunden er også trent til å finne nedgravde gjenstander. Det trengte ikke være et likfunn.

Les også: Kamerat ville overtale 38-åringen til å tilstå

Pakket inn i teltduk

– Da jeg fjernet alt rotet så jeg en grønn bomullsduk med et slags gummibelegg. Til slutt fikk vi fram det jeg vil kalle en bylt. Den var bundet sammen med jekkestropper og hydraulikkrør. Den lå svært godt gjemt, sa Iversen.

Inni bylten lå Sigrid, som hadde vært savnet fra Østensjø i en måneds tid. Inntil funnet var det gjort omfattende søk, med hunder og manngard i store områder i Oslo, spesielt rundt området hun befant seg i da hun forsvant.

Gummibelegget Iversen beskrev viste seg å være gulvet på en teltduk, som hadde ligget i senga til den tiltalte 38-åringen. Liket var også pakket inn i dyner, sengetøy og plastikk. 38-åringen vedkjenner seg at de fleste tekstilene stammet fra campingvogna.

Senere, da kriminalteknikerne åpnet bylten kjente de en sterk lukt av salmiakk, noe som kan ha blitt brukt i et forsøk på å dekke over lukt og fjerne spor.

Les også: Dommeren kjeftet på forsvareren til Sigrid-siktet

Spesialtrente hunder

Hundene Trixie og Rasko er trent opp til å lukte seg fram til blant annet blodspor på størrelse med et knappenålshode, selv uker etter at sporene er avsatt. Da Trixie ble satt inn i søk i låven, der 38-åringen som nå er siktet for drapet bodde, ble de ørsmå blodsporene etter Sigrid funnet på bunnplaten til campingvognsenga. Den lå godt gjemt inne i en teglsteinsovn i låven.

Statsadvokat Nina Prebe gjorde retten spesielt oppmerksom på at hundene verken markerte under svært grundige søk i begge bilene som er involvert i straffesaken, utenfor barnehagen på Østensjø eller i den trange passasjen mellom låvedøra og campingvogna.

Tiltalen for forsettlig drap har en gjerningsbeskrivelse uten påkjørsel, der 16-åringen blir utsatt for dødelig vold først når hun befinner seg i campingvogna.

Iversen sa han ville blitt meget overrasket hvis Sigrids blod har vært på noen av disse stedene uten at hundene hadde funnet det. Med andre ord er det i praksis ingen holdepunkter i saken for å si at Sigrid blødde i 38-åringens bil etter en eventuell påkjørsel.