Klimaforskere og byråkrater i klinsj i Stockholm

Rajendra Pachauri er leder for FNs klimapanel. Foto: AP Photo/NTB scanpix Les mer Lukk

Utsendinger fra hele verden har et ord med i laget når FNs klimapanel legger siste hånd på sin nye vitenskapelige rapport.

Fakta om IPCCs nye hovedrapport  

* Første del av den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) legges fram i Stockholm førstkommende fredag.

* IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den nyeste klimaforskningen. Første delrapport tar for seg det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaproblemet.

* Et eget sammendrag for beslutningstakere godkjennes linje for linje i et plenumsmøte hvor både forskere og myndighetsrepresentanter deltar. I forkant av dette er det blitt arrangert to store høringsrunder hvor det er kommet inn over 50.000 kommentarer fra eksperter og myndigheter.

* To egne delrapporter om virkninger av og tiltak mot klimaendringer legges fram av IPCC neste år. Hele materialet sammenfattes i en synteserapport som blir utgitt i løpet av 2014.

Mandag samles representanter fra myndighetene i opptil 195 land på Münchenbryggeriet i Stockholm. I fire dager skal de forhandle bak lukkede dører med forskereliten i FNs klimapanel.

Formålet er ikke enighet om politikk, men om vitenskap. Delegatene skal linje for linje gjennomgå konklusjonene i første del av klimapanelets nye hovedrapport og bli enige om ordlyden i et sammendrag myntet på politikere og lekfolk.

– Men det er forskerne som har siste ord, forsikrer Øyvind Christophersen, som leder Norges delegasjon til møtet.

Forskning møter politikk

Det såkalte plenumsmøtet i Stockholm er en arena hvor vitenskap og politikk støter mot hverandre, sier Tora Skodvin, professor i statsvitenskap ved UiO. Hun har selv forsket på hvordan FNs klimapanel arbeider.

– Det er en prosess som ikke ligner noen annen. Det er ikke ren vitenskap, men heller ikke ren politikk, sier Skodvin til NTB.

Hun bekrefter at forskerne i praksis har siste ord. Endringer som klimaforskerne mener det ikke finnes vitenskapelig dekning for, godkjennes ikke. Men det betyr ikke at delegasjonene ikke prøver seg.

Spesielt oljeproduserende land har forsøkt å svekke rapportene.

– De som var mest aktive på den tida jeg studerte dette, var Saudi-Arabia og Kuwait. De kom ofte med ganske politiserte forslag som gikk i retning av å utvanne konklusjonene, og som genererte mye diskusjon, sier Skodvin.

Les også: FNs klimapanel skylder på menneskelig aktivitet

Høylytt krangling

I dag har plenumsmøtene en ryddig form. Men det har ikke alltid vært slik.

Da den første hovedrapporten skulle ferdigstilles i 1990, var forhandlingene nær brudd. Møtet varte til klokka fire om natta én dag på overtid, og ifølge én av deltakerne sto de fleste da framme ved podiet i konferansesalen og skrek.

Også i 1995 var diskusjonene svært krevende. Den gang skulle klimapanelets medlemsland ta stilling til hovedrapport nummer to, hvor forskerne skrev at bevisene tydet på en «merkbar menneskelig påvirkning på det globale klimaet».

– Den setningen ble diskutert i omtrent en uke, forteller Skodvin.

– Diskusjonen handlet ikke bare om hvor godt man kunne uttrykke et vitenskapelig funn for lekfolk, men hadde helt klart også en politisk dimensjon.

Les også: Lederen for FNs klimapanel trues på livet

Små endringer

Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, er en av forfatterne bak sammendraget som skal opp til debatt i Stockholm. Han skal ikke selv delta i sluttforhandlingene denne gang, men var med da forrige hovedrapport ble ferdigstilt i 2007.

Jansen bekrefter at det også i 2007 var enkelte land som forsøkte å utvanne rapporten. Andre forsøkte å gjøre den mer alarmerende. Men endringene ble små.

– Rapporten endte opp omtrent akkurat slik forskerne i utgangspunktet hadde ønsket, men bedre fordi språket ble klarere, sier Jansen.

Les også: Her er fem feil i FNs klimarapporter

Ønsker godt språk

Den norske delegasjonen i Stockholm er sammensatt av folk fra Miljødirektoratets klimaavdeling. Ifølge Christophersen vil nordmennene arbeide for et så godt språk som mulig i sammendraget av den nye klimarapporten.

– Det er hele tida en avveining av hvor mye man kan popularisere det og samtidig sikre at det er faglig korrekt. Prosedyrene sikrer at det ikke kommer budskap inn som ikke er i samsvar med det vitenskapelige grunnlaget, sier han.

Fordelen med å trekke myndighetsrepresentanter inn i prosessen er ifølge Christophersen at forskerne da blir presset til å gjøre seg forstått.

– Det er jo ofte slik at forskere ikke alltid er så flinke til å skrive ting på en enkel måte, sier han.

FNs klimapanel skylder på menneskelig aktivitet