PST får kritikk for overvåking av muslimer

Leder for EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste), Eldbjørg Løwer overleverer årsmeldingen for 2012 til Stortingetspresident Dag Terje Andersen torsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Les mer Lukk

EOS-utvalget mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har hatt grunnlag for å overvåke to norske, muslimske miljøer, men PST får kritikk for å ha registrert enkeltpersoner kun basert på religiøs overbevisning.

EOS-utvalget leverte onsdag en særskilt melding til Stortinget om PSTs registrering av personer tilknyttet to muslimske miljøer. Den ekstraordinære kontrollen av forhold helt tilbake på 1990-tallet kom som følge av stikkprøver hvor det gikk fram at enkeltpersoner var registrert hos PST bare på bakgrunn av sin religiøse tro. Dette har PST ikke anledning til selv om registreringen skjedde under arbeidet med å finne ekstreme islamister som kunne være voldelige.

– Dette er noe som ikke skal forekomme. Det er ulovlig og strider mot PST-instruksen hvor det går fram at registrering på grunnlag av religiøst eller politisk grunnlag ikke skal skje, sa leder Eldbjørg Løwer etter å ha overlevert rapporten til stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) onsdag ettermiddag.

Riktig overvåking

Ifølge PST-sjef Benedicte Bjørnland er de aktuelle opplysninger knyttet til 110 personer i de to muslimske miljøene nå allerede enten rettet eller slettet. Ingen av de personene det angår har fått noen form for orientering eller blitt informert av PST, EOS-utvalget eller andre om feilføringene hos sikkerhetspolitiet.

I meldingen kommer det fram at utvalget er enig med PST i at de i utgangspunktet har hatt grunnlag for overvåkingen av sentrale personer knyttet til de to miljøene.

«Det vil si at det var nødvending i forebyggende øyemed innenfor kontraterrorfeltet å danne seg et bilde av visse personer i miljøene», heter det i meldingen.

– Det er en forventning fra samfunnet at vi skal følge med på de radikale islamistene, det er et lovpålagt oppdrag vi har. Så er det å vite hvor grensen går mellom det å være en radikal muslim eller ekstrem islamist ofte vanskelig, sier Bjørnland til NTB.

Samme dag erkjenner hun også i sin blogg på PST sine nettsider at feil er blitt begått, men at grensene mellom det lovlige og ulovlige ikke alltid er tydelige for en forebyggende virksomhet som PST.

Ukritisk til kilder

I tillegg er flere personer ikke slettet etter den såkalte femårsregelen, som går ut på at navngitte personer det ikke har vært registrert aktivitet på de siste fem årene, skal slettes fra PSTs arbeidsregistreringer.

«Mulig ukritisk innhenting og bruk av kildeinformasjon kan ha vært en medvirkende årsak til den omfattende registreringspraksisen utvalget har sett i undersøkelsen», skriver utvalget.

PST erkjenner at de har gjort feil, og en intern gjennomgang har vist at tjenesten har registrert personer og behandlet informasjon som ikke er nødvendig og relevant for PSTs oppgaveløsning.

– Dette er vanskelig område for PST. Det er vanskelig å vite akkurat når vi er innenfor en grense for når vi har anledning til å registrere opplysninger og når vi er utenfor. Vi har en forpliktelse til å følge med på miljøer hvor vi kan frykte at det utvikler seg ekstreme holdninger og ønske og vilje til å bruke vold for å fremme sitt standpunkt, sier Bjørnland.

Irrelevant

PST får også kritikk for at ikke alle enkeltopplysninger om personer i miljøene synes å tilfredsstille kravene til nødvendighet og relevans i PST-instruksen.

«Dette omfatter både irrelevante opplysninger om sentrale personer og opplysninger om mer perifere personer som det ikke synes nødvendig for PSTs oppgaveløsning å behandle», skriver utvalget.