Sultestreik setter Guantanamo på kartet – igjen

Det har vært mange demonstrasjoner utenfor USAs ambassade i Sana i Jemen. Omkring halvparten av fangene som fortsatt sitter i Guantanamo-leiren, er fra Jemen. Amerikanske myndigheter mener selv det ikke er grunn til å holde nærmere 60 av dem lenger, men på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet blir de likevel ikke sendt hjem. Foto: Reuters / NTB scanpix. Les mer Lukk

Ved å nekte å spise har fangene på Guantanamo klart å påkalle verdens oppmerksomhet. Men noen løsning på den gordiske knuten USA har skapt seg i gråsonen til folkerett og hjemlig juss, er ikke i sikte.

– Jeg har vært internert på Guantanamo i elleve år og tre måneder. Jeg har aldri blitt tiltalt for noen forbrytelse. Jeg har aldri vært stilt for noen domstol, skrev Samir Naji al-Hasan Moqbel i et innlegg i New York Times i forrige uke for å forklare hvorfor han sultestreiker.

Mannen ansees ikke å være noen trussel for USAs sikkerhet. Men amerikanske myndigheter vil ikke sende hjem Moqbel eller rundt 60 andre jemenitter som for flere år siden ble klarert for løslatelse.

For i Jemen er det ingen som står klar til å ta imot fangene og hjelpe dem til å få et nytt liv. Frykten er at opprørere eller al-Qaida-tilknyttede grupper skal fange dem opp i stedet og tilby et liv som terrorist.

Etter at den såkalte «trusebomberen» Umar Farouk Abdulmutallab ble tatt i 2009, besluttet Obama å stanse de planlagte hjemsendelsene.

Les også: Halve Guantánamo i sultestreik

Tvangsforing

– Jeg vil aldri glemme første gangen de førte ernæringssonden opp gjennom nesen. Jeg kan ikke beskrive hvor smertefullt det er å bli tvangsfôret på denne måten. Da den ble dyttet inn, følte jeg at jeg måtte kaste opp, men jeg kunne ikke. Det var smerter i brystet, halsen og magen, skriver Moqbel.

Han er bundet mens «behandlingen» pågår.

Til sammen 84 av de 166 fangene på Guantanamo nekter nå å spise. 16 får sondemat, og fem ligger på sykehus, opplyste oberstløytnant Samuel House i det amerikanske forsvaret i helgen, ifølge AFP.

Les også: Sluppet fri fra Guantanamo

Aksjonen begynte i februar, angivelig da fangevoktere lette gjennom fangenes koraner etter ulovlige gjenstander. Men talsmenn for fangene sier det er vel så mye den usikre framtiden, eller mangelen på utsikter overhodet, som driver fangenes desperate aksjon.

Løftet

Da juristen Barack Obama inntok Det hvite hus i 2009, lovet han raskt å stenge leiren som ble opprettet av hans forgjenger for å huse «fiendtlig stridende» pågrepet rundt om i verden i den såkalte krigen mot terror.

Men Obamas løfte har vært vanskelig å holde. Hans administrasjon har gjort flere framstøt for å avslutte den omstridte fangebehandlingen, enten ved å stille fanger for ordinære domstoler eller ved å returnere dem til tredjeland.

Men Kongressen har satt foten ned. En plan om å overføre fanger til høysikkerhetsfengselet Thomson i delstaten Illinois, blokkerte de folkevalgte ved å nekte finansiering.

– Laber innsats

Men Obama kan ikke unndra seg ansvar for problemet, mener Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty.

– Obama-administrasjonen har gjort en veldig laber innsats. Man har kommet med forslag, men har fort trukket seg tilbake. Presidenten har ikke benyttet seg av alle muligheter han har hatt som sjef for administrasjonen og øverstkommanderende, sier Folkvord.

Selv om Obama har sagt han ønsker å gjøre ting annerledes enn sin forgjenger George W. Bush, har han ikke korrigert bildet av fangene som «superfarlige drapsmaskiner», ifølge Folkvord.

Det gjør det ikke lettere å få velgerne til å forstå det urimelige i systemet.

Nektes rettigheter

Ved å nekte Guantanamo-fangene status som krigsfanger, har USA unndratt seg bestemmelser i folkeretten om hvordan de skal behandles. Og ved å holde dem unna det amerikanske fastlandet og rettssystemet der, unngår de at de får rettigheter som siktet eller tiltalt.

Et sentralt problem er at mange av sakene mot fangene baserer seg på vitnemål som er kommet fram under tortur, og som dermed ikke kan brukes i amerikanske domstoler.

Flere av sakene behandles nå i spesielle tribunaler på Guantanamo, der både aktor, forsvarer og dommere er tilknyttet forsvarsdepartementet. Obama kritiserte opprinnelig denne praksisen, men har endt opp med å videreføre den.