Avviser at Nathan er usaklig forskjellsbehandlet

Nathan Eshete er skoleflink ifølge kontaktlæreren, og norsk er hans sterkeste fag. Nå er han i Oslo tingrett, der tvistesaken mellom Eshete-familien og Utlendingsnemda pågår. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Les mer Lukk

Sju år gamle Nathan Eshete har ikke vært utsatt for usaklig forskjellsbehandling fra Utlendingsnemdas side, hevder statens prosessfullmektig Kristen Borge Berger.

Nathans foreldre har saksøkt staten ved Utlendingsnemda (UNE) for å få omgjort avslaget på asylsøknaden fra 13. april i fjor.

Familiens søksmål er den første av sakene til de såkalte asylbarna som er oppe for retten etter Høyesteretts avgjørelse før jul.

Høyesteretts storkammer avviste da anken i en annen sak som involverte familiene til flere asylbarn.

I sin prosedyre onsdag hevdet advokat Arild Humlen, prosessfullmektig for Nathans familie, at sjuåringen er blitt usaklig forskjellsbehandlet av UNE. Barn som har oppholdt seg kortere tid i Norge enn Nathan, er innvilget opphold av UNE.

Humlen viste til at UNE har sagt at fire og et halvt år i Norge, samt ett år skolegang, kan gi opphold.

Nathan hadde nesten sju års opphold da UNE ga endelig avslag på familienes asylsøknad i april i fjor.

Ikke usaklig

Statens prosessfullmektig Kirsten Borge Berger avviser at Nathan Eshete har vært utsatt for usaklig forskjellsbehandling.

– Det er adgang til å forskjellsbehandle når begrunnelsen for ulik behandling er saklig, poengterte hun.

Barn som har fått innvilget opphold etter å ha vært kortere tid i Norge enn Nathan, kan ha hatt lengre tid bak seg i norsk skole enn Nathan hadde på vurderingstidspunktet. Og lengre skolegang kan være en saklig grunn til å gi opphold, poengterte hun.

At UNE har vurdert Nathans tilknytning til riket annerledes enn eldre barns tilknytning, betyr ikke at forskjellsbehandlingen er usaklig, framholdt hun.

Hvorvidt det er rimelig at ett års skolegang fra eller til kan tillegges avgjørende vekt av UNE, skal ikke retten ta stilling til.

Høyesterett har satt grenser for hvilke sider ved UNES, eller forvaltningens, avgjørelser domstolen kan kontrollere eller prøve.

Les også: Asylpresset øker mot Faremo

Vitneprov

Retten fikk onsdag høre vitneprov om hvor godt integrert Nathan er i lokalsamfunnet.

– Nathan ligger rent faglig over gjennomsnittet i klassen. Han er engasjert og deltakende i timene og positiv, sa sjuåringens kontaktlærer Torill Haara.

Hun sa hun oppfatter Nathan som bergenser, og at norsk er hans sterkeste fag på skolen.

– Det er ganske spesielt med tanke på at han har fremmedspråklige foreldre, la hun til.

Kontaktlæreren vitnet også om at sjuåringen har endret seg i tiden foran rettssaken. Han er mer ukonsentrert og har fortalt at han sover dårligere om natten fordi han grubler og er engstelig for å måtte reise tilbake til Etiopia. Det opplever han som veldig usikkert og utrygt, sa Haara.

Sakkyndigvitne

Overlege og psykiater Aina Vaage vitnet som sakkyndig. Hun imøtegikk sterkt en av UNES begrunnelser for avslaget, nemlig at Nathan har sterkere tilknytning til foreldrene enn til Norge.

– Barn har ikke tilknytning til land. Identitet og tilhørighet utvikles gjennom sosiale nettverk – i barnehage, skole og gjennom fritidsaktiviteter, sa Vaage.

Hun forklarte at barn får raskt tilknytning til personer de stoler på. Å fjerne barna fra dette, innebærer risiko for at de kan påføres traumer, sa hun.

Dom i saken er ventet om to-tre uker.