Asylbarn splitter Ap

AUF-leder Eskil Pedersen, på talerstolen under åpningen av landsmøtet til AUF i Oslo i oktober 2012. AUF jobber nå for å få inn formuleringer i partiprogrammet som går mot moderpartiet Aps syn i saken om asylbarna. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Les mer Lukk

Asylbarna kan bli et stridstema på Arbeiderpartiets landsmøte i april. Det går mot delt innstilling i forslaget til nytt partiprogram.

AUF jobber for å få inn formuleringer som tydelig slår fast at barnets beste skal tillegges avgjørende vekt, og telle mer enn innvandringsregulerende hensyn, skriver Aftenposten.

Dermed går det mot en delt innstilling fra programkomiteen om asylbarna når utkastet til nytt partiprogram legges fram i februar.

– Asylpolitikk blir en av de viktigste sakene for AUF på Ap-landsmøtet, sier AUF-leder Eskil Pedersen til avisen.

– Vil overraske

Tall Aftenposten har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det ved årsskiftet bodde 619 utviste barn på norske asylmottak som har vært i Norge i mer enn tre år. På samme tid i fjor var tallet 450.

Totalt bodde det 1.235 barn uten lovlig opphold sammen med familien sin på norske asylmottak ved årsskiftet.

– Jeg tror dette høye tallet vil overraske mange. Det viser at problemet med asylbarn som har bodd lenge i Norge er større enn man har trodd til nå, sier Pedersen.

Les også: Høyesterett opprettholder utvisningsvedtak

Mange i 2009

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet avviser at økningen kommer som noen overraskelse.

– Vi visste at antallet kom til å stige allerede da vi jobbet med Barn på flukt-meldingen, sier han til Aftenposten.

Forklaringen er at det var høy ankomst av barnefamilier som søkte asyl i blant annet 2009, forteller statssekretæren, som likevel er bekymret over tallene.

– Det er en uønsket utvikling. Det er en av årsakene til at vi har økt returinnsatsen både på frivillig og på tvangsmessig side, sier han.

Les også: Ap lover mer trygghet til asylbarna

Født i Norge

412 av barna som venter på utsending er født i Norge. De fleste barna som er født i Norge er under 5 år. Men det bor også 20 barn i Norge mellom 6 og 10 år, som er født her i landet og som har fått endelig asylavslag.

14 av barna som skal ut, har bodd i Norge i mer enn åtte år, ifølge UDIs tall.

UDI ønsker ikke å kommentere tallene, fordi barna har fått endelig avslag og ikke lenger har sine saker til behandling hos UDI.

Les også: Asylbarn med avslag skal lettere få opphold

Nekter å reise

Lønseth sier en viktig årsak til at antall asylbarn med endelig avslag som har bodd her i landet er såpass høyt, er at familiene deres nekter å forholde seg til negative vedtak.

Lang saksbehandlingstid er et feilspor, mener statssekretæren.

– I dag er snittet på saksbehandlingstiden fra søknad til endelig avslag på ett og et halvt år. De fleste familier med negativt vedtak som har vært her i landet i tre år eller mer har et langt ulovlig opphold bak seg, sier han til Aftenposten.

AUF-leder Pedersen mener det blir en for enkel forklaring.

– Utviklingen er en del av et system regjeringen og det politiske flertallet har et ansvar for. Vi må derfor sørge for at behandlingstiden er kort, også når ankemulighetene tas i bruk, sier han.