Palestina-resolusjon splitter Europa

President Mahmoud Abbas søker FNs anerkjennelse for palestinernes statsbyggingsprosjekt. Palestinere viste sin støtte til forslaget under en markering i Ramallah på Vestbredden søndag. Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB scanpix. Les mer Lukk

Ikke alle gjør som Norge og støtter palestinernes nye FN-framstøt. EU-landene er splittet.

Frankrike, Spania og Danmark vil alle stemme ja til å gi palestinerne status som stat uten medlemskap i FN. Britene er usikre, og Tyskland sier nei.

Storbritannia stiller visse krav for å stemme for å oppgradere palestinernes status i FN til observatørstat når saken skal behandles i FNs hovedforsamling i New York torsdag. Hvis kravene ikke blir innfridd, kan britene komme til å stemme blankt.

– Fram til selve avstemningen stiller vi oss åpne for å stemme ja til resolusjonen dersom palestinerne gir forsikringer, sier britenes utenriksminister Willian Hague.

– Dersom vi ikke får slike forsikringer, kommer vi til å avstå fra å stemme, sier han.

Norge fornøyd

Norge er imidlertid godt fornøyd med resolusjonsteksten og vil stemme ja. Kravene som Norge har stilt til palestinerne for å kunne stemme ja, er oppfylt, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Les også: SV: - Viktig skritt på vei mot palestinsk stat

– Den står ved alle tidligere forpliktelser, bruker et akseptert språk og står på forhandlingslinjen og på at en fremtidig palestinsk stat må leve side om side i fred med Israel, sier Eide.

Utenriksministeren trekker spesielt fram at forslaget ikke legger noen føringer på hvordan en forhandlingsløsning skal se ut, og at teksten er fri for tendensiøse formuleringer om Israel.

Les også: Norge sier ja til Palestina i FN

Blant opposisjonspartiene på Stortinget er meningene delte. KrF mener at tiden ikke er inne til å gi palestinerne status som stat i FN, mens Venstre er positive. Høyre uttrykker «skeptisk aksept».

Ingen innrømmelser

Storbritannia ønsker forsikringer om at palestinerne vil vende tilbake til forhandlingsbordet med Israel. Britene vil også ha løfte om at palestinerne ikke vil utnytte sin nye status til å straffeforfølge israelere gjennom Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

En talskvinne for palestinerne avviser at slike forsikringer er eller vil bli gitt fra palestinsk side, skriver nyhetsbyrået AFP.

– Vi har ikke gitt etter for press, vi har ikke kommet med innrømmelser, sier Hanan Ashrawi, som sitter i palestinernes nasjonalforsamling og er partikollega med statsminister Salam Fayyad.

Tysk nei

Også Sveits og Østerrike har gjort det klart at de kommer til å stemme ja. Tyskland kommer derimot til å stemme nei, slik landet også gjorde da palestinerne i 2011 ble opptatt som medlem av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO).

– Vi ønsker så mye enighet som mulig med våre europeiske partnere. Men det er helt sikkert at Tyskland ikke vil stemme for en slik resolusjon, sier regjeringstalsmannen Steffen Seibert ifølge Reuters.

Det er ventet at palestinernes bønn om status som observatørstat vil få støtte av minst 150 av de 193 medlemslandene i FNs hovedforsamling.

EUs offisielle syn på saken er fortsatt ikke kjent, men en høytstående diplomat i Brussel tror at mellom 11 og 16 EU-land vil stemme for den palestinske resolusjonen, mens de øvrige vil avstå eller stemme imot.

– Vil skape bevegelse

Med sitt framstøt i FN forsøker palestinerne å komme ut av en fastlåst situasjon, mener professor Hilde Henriksen Waage.

– Hvis man ser dette på palestinernes premisser og med deres begrensede handlingsrom, er det å gå til FN et bitte lite skritt i et forsøk på å bryte ut av den helt fastlåste okkupasjonen og situasjonen de befinner seg i, sier hun til NTB.

Israels ambassadør til Norge, Naim Araidi, har på forhånd kommet med klare advarsler om hva et palestinsk FN-fremstøt ville innebære. Han beskriver FN-prosessen som «en provokasjon mot Israel».

– Palestinerne vil ikke dra noen fordeler av dette. Det eneste de vil oppnå, er å kunne trekke israelske ledere for retten i Haag, mener han.