Jul for fugl

MEISEBOLLER: Nå og da, og i hvert fall til jul, lager Simon Rix sin egen meisebollemiks. I mellomtiden får meisene og andre småfugler klare seg med de litt mindre næringsrike meisebollene man får kjøpt i butikkene. (FOTO: Lina Winge / NTB scanpix) Les mer Lukk

Småfuglene som overvintrer, dør uten mat. Skaff deg gledelig fuglekvitter til jul!

Fakta:  

* Det er cirka 140 overvintrende fuglearter i Norge. De vanligste på fuglebrettet er blåmeis, kjøttmeis, gråspurv, pilfink, grønnfink og dompap. Man kan også se mange andre arter i hagen om vinteren, som flaggspett, svarttrost, gråtrost, gjerdesmett, rødstrupe, gråsisik, grønnsisik, kattugle, spurvehauk, kråke og skjære.

* Noen av de nevnte fuglene, som dompap, er streiffugler. Det vil si at de flyr over store deler av landet etter mat. Om vinteren velger de gjerne å oppholde seg i de varmeste delene av landet, eller i Sør-Sverige og Danmark. Noen, som den lille gjerdesmetten, kan uten problemer fly helt til Storbritannia.

* Matstasjoner – som fuglebrett, fuglehus, fuglematere og meiseboller – bør henges på en gren i nærheten av hekker, busker og andre naturlige skjul for småfuglene.

* Mange hagesentre selger større porsjoner av fuglefrø enn dem man får kjøpt i dagligvarebutikkene. De dyreste frøpakkene er ofte de mest næringsrike, og med andre ord dem fuglene helst vil ha. Noen spiser også brødsmuler, usaltede nøtter, bær, rosiner eller havregryn. Fett gir dessuten fuglene et veldig bra energilager.

* Frø, meiseboller og lignende bør henge i grener sånn at ikke mus og rotter får tak i det. Eller for den saks skyld skjærer, som skremmer bort småfuglene.

* Matstasjoner bør vaskes innimellom for unngå bakterieoppblomstring. Man bør dessuten vaske hendene etter påfyll av fuglemat.

* Fuglevennen.no har oppskrift på hvordan man kan lage egne fôringsautomater, samt mye annen informasjon om fuglefôring og fugler generelt.

* Les mer: www.fuglevennen.no, www.birdlife.no, www.ut.no/artikkel/1.8389360, www.naturogfritid.no, www.miljolare.no, http://oslobirder.blogspot.no, www.moseplassen.com/kategori/dyr/.


Meisemix à la Simon Rix

1. Skjær en tom melkekartong i to.

2. Fyll begge halvdelene 2/3 full med en blanding av tørrmat som havregryn, rosiner, solsikkefrø uten skall og hakkede, usaltede nøtter. Man kan også bruke andre ting, for eksempel ost.

2. Smelt matfett fra for eksempel ribbe (eller delfiafett om det ikke blir nok). Fettet helles over tørrmaten i melkekartongene. Rør godt om.

3. Legg noen tråder med hyssing ned i massen. Ha rikelig med hyssing nederst i massen og på toppen, slik at du får tak i begge endene når massen har stivnet. Hyssingen skal brukes til å henge opp meisebollen etterpå.

4. Sett melkekartongen i kjøleskapet slik at fettet stivner.

5. Når massen er avkjølt, kan man bruke en lang og flat kniv til å ta ut massen med.

6. Knyt store stoppeknuter i enden på hyssingtrådene som går gjennom den ferdige massen. Da glir ikke «meisekaken» av når den henges opp på grenen.

– Se, der er det en gjerdesmett. Den lille der med helbrun drakt. Hva den gjør her, vet jeg ikke. Den spiser bare insekter, og rører neppe fuglemat mennesker setter ut. Den er sikkert bare er nysgjerrig. Den lurer kanskje på hva i all verden alle de andre småfuglene her er så begeistret for, sier Simon Rix og ler.

Den fugleinteresserte engelskmannen har hagen full av småfugler. I dag flyr blåmeis, kjøttmeis, gråspurv, pilfink og grønnfink ivrig mellom matstasjonene han har satt opp utenfor huset sitt. De bytter ustanselig på å sitte i meisebollene og fuglematerne fylt med frø, som om hver fugl bare har noen avmålte sekunder til å spise før det er nestemann sin tur.

– Om vinteren er det så korte dager at standfuglene må bruke hvert eneste sekund av den lyse tiden til å finne mat. Og de er hele tiden på vakt mot ugler, spurvehauker, katter og andre rovdyr som vil ta dem, bemerker Rix.

Han forklarer at det er lurt å sette opp matstasjonene i nærheten av hekker eller busker hvor småfuglene kan gjemme seg.

Les også: Finner du fuglen på under ett minutt?

Mater hele året

Det er noen uker siden sist gang han så en gjerdesmett, Norges nest minste fugl. For Simon Rix er det en glede i hverdagen å se fugler, og aller helst de sjeldne artene.

Rix har til og med en egen app på mobiltelefonen som varsler ham når andre fuglekikkere har sett en sjelden fugl ett eller annet sted i Norge. Det plinger i mobilen, og meldingen viser at noen har sett en myrpiplerke på Jæren.

Men Rix understreker at det også er flott å se en hverdagslig gråspurv spise utenfor kjøkkenvinduet. Der er fuglehus og fuglemat hensiktsmessig plassert – nær hekker og busker, men også nær vinduet.

– Jeg gir dem mat, og får noe tilbake. Det er fint å se fuglene i hagen – og å høre fuglekvitter – året rundt. Småfuglene har størst behov for mat fra nå og fram til våren, men man kan like godt mate dem hele året. Da vet de hvor de finner mat. Og mater du året rundt, får fuglene bygget opp et godt lager med energi før vinteren kommer, påpeker Rix, som mener det blir stadig viktigere å fôre fuglene.

At jordbruket effektiviseres er én av årsakene, ifølge hobbyornitologen.

– For fuglene er det rett og slett mindre mat enn før i landbruksområdene.

Les også: Sinte fugler i Finland

Julemat for småfugler

Simon Rix er utdannet siviløkonom, og jobbet tidligere som leder for den norske filialen til et stort britisk selskap. Nå er han fugleguide på heltid. Det vil si at han guider fuglekikkere, som regel utenlandske turister på besøk i Norge. Han har sin egen fugleblogg, oslobirder.blogspot.no, han er et aktivt medlem i Norsk Ornitologisk Forening og han sitter i Norsk sjeldenhetskomité for fugl.

– Fugleinteressen fikk jeg som barn hjemme i England. Nå prøver jeg å gjøre mine egne barn interessert. De er ofte med på turer ut i skog og mark, eller hjelper til med å mate småfuglene her hjemme i hagen, forteller 40-åringen.

Til jul pleier familien Rix å lage egne «meisekaker». Da er fett som blir igjen fra ribba og andre juleretter, en sentral ingrediens. Fettet blandes med fuglefrø i en melkekartong. Den stivnede massen blir en kake som henges opp på en gren.

– Det er mer næring i det man lager selv enn meisebollene man får kjøpt i butikken. Har man fett til overs, kan man lett lage noe slikt istedenfor bare å kaste det. Jeg gjør det ikke så ofte, men i jula spiser man gjerne litt fetere mat. Og det er jo stas å gi noe ekstra til fuglene når det er jul, konkluderer engelskmannen.

Les også: Denne fuglen elsker bluegrass

Mater hele året

Det er noen uker siden sist gang han så en gjerdesmett, Norges nest minste fugl. For Simon Rix er det en glede i hverdagen å se fugler, og aller helst de sjeldne artene.

Rix har til og med en egen app på mobiltelefonen som varsler ham når andre fuglekikkere har sett en sjelden fugl ett eller annet sted i Norge. Det plinger i mobilen, og meldingen viser at noen har sett en myrpiplerke på Jæren.

Men Rix understreker at det også er flott å se en hverdagslig gråspurv spise utenfor kjøkkenvinduet. Der er fuglehus og fuglemat hensiktsmessig plassert – nær hekker og busker, men også nær vinduet.

– Jeg gir dem mat, og får noe tilbake. Det er fint å se fuglene i hagen – og å høre fuglekvitter – året rundt. Småfuglene har størst behov for mat fra nå og fram til våren, men man kan like godt mate dem hele året. Da vet de hvor de finner mat. Og mater du året rundt, får fuglene bygget opp et godt lager med energi før vinteren kommer, påpeker Rix, som mener det blir stadig viktigere å fôre fuglene.

At jordbruket effektiviseres er én av årsakene, ifølge hobbyornitologen.

– For fuglene er det rett og slett mindre mat enn før i landbruksområdene.

Les også: Her regnet det døde fugler i USA

Julemat for småfugler

Simon Rix er utdannet siviløkonom, og jobbet tidligere som leder for den norske filialen til et stort britisk selskap. Nå er han fugleguide på heltid. Det vil si at han guider fuglekikkere, som regel utenlandske turister på besøk i Norge. Han har sin egen fugleblogg, oslobirder.blogspot.no, han er et aktivt medlem i Norsk Ornitologisk Forening og han sitter i Norsk sjeldenhetskomité for fugl.

– Fugleinteressen fikk jeg som barn hjemme i England. Nå prøver jeg å gjøre mine egne barn interessert. De er ofte med på turer ut i skog og mark, eller hjelper til med å mate småfuglene her hjemme i hagen, forteller 40-åringen.

Til jul pleier familien Rix å lage egne «meisekaker». Da er fett som blir igjen fra ribba og andre juleretter, en sentral ingrediens. Fettet blandes med fuglefrø i en melkekartong. Den stivnede massen blir en kake som henges opp på en gren.

– Det er mer næring i det man lager selv enn meisebollene man får kjøpt i butikken. Har man fett til overs, kan man lett lage noe slikt istedenfor bare å kaste det. Jeg gjør det

STUBBEN: Ørnulf Jensen (80) har nesten hver dag i 20 år besøkt Stubben, hvor han og andre har laget et fôringssted for småfugler. (FOTO: Lina Winge / NTB scanpix)

ikke så ofte, men i jula spiser man gjerne litt fetere mat. Og det er jo stas å gi noe ekstra til fuglene når det er jul, konkluderer engelskmannen.

Les også: «Måkehater» bekymrer seg for fuglene

Mater fuglene ved skogkanten

I 20 år har Ørnulf Jensen holdt orden og oppsyn med Stubben, en fôringsplass for småfugler i Maridalen i Oslo.

I én av fôringsautomatene forsyner en flaggspett seg godt av maten Jensen har kjøpt og fylt på. Flaggspetten klamrer seg fast til sittekanten, mens de mindre fuglene flyr hit og dit på jakt etter sine daglige frø. Under de opphengte matstasjonene samler fire-fem ekorn opp det som faller ned.

– Jeg har ikke så god greie på fugl, men de er jo veldig vakre, da. Vi er en gjeng som er her ofte, flere dager i uka. Det er sosialt og trivelig. Det er fint både for oss og for fuglene, slår 80-åringen fast.

At fôringsplassen ligger så nær skogen, er bra for standfuglene som ikke flyr ned til byen. Mange av de overvintrende fuglene blir i skogen. Der sover de i hulrom i trær, eller i fuglekasser Ørnulf Jensen og andre har hengt opp i trærne.