Assad-regimet:
Lover å la våpnene tie i Syria i helgen
Røyk stiger opp fra Erbeen utenfor Damaskus etter et angrep fra en gruppe som støtter regimet til president Bashar al-Assad. Regimet i Damaskus sier det vil gå med på en våpenhvile fra fredag til mandag i forbindelse med feiringen av en muslimsk høytid. Foto: Reuters Les mer Lukk
Det har de siste dagene vært spekulert på om regimet og de mange opprørsgruppene ville erklære ensidige våpenhviler under den muslimske høytiden id al-adha, slik spesialutsending Lakhdar Brahimi har tatt til orde for.
Men det hardt pressede Assad-regimet sier det vil svare dersom «terrorgrupper forsøker å styrke sine posisjoner ved å bevæpne seg og motta forsterkninger» i helgen. Regimet vil også reagere dersom naboland bidrar til å smugle krigere over grensene i våpenhvileperioden.
Vil svare
En kommandant i den største opposisjonsgruppen Den frie syriske hær sier gruppen vil overholde våpenhvilen, men krever samtidig at opposisjonelle fanger løslates fredag. Også Den frie syriske hær forbeholder seg retten til å svare på angrep.
Den ytterliggående islamistiske Nusra-fronten avviste onsdag våpenhvilen helt.
Torsdag sa også en talsmann for islamistene i gruppen Ansar al-Islam at den ikke føler seg forpliktet av våpenhvilen, og at den tviler på at den syriske hæren vil overholde den.
Samtidig varsler FNs flyktningorgan UNHCR at det vil bli sendt 550 tonn nødhjelp til Syria i forbindelse med den varslede våpenstillstanden.
Kamper
Før våpenhvilen ble erklært, var torsdag preget av kraftige sammenstøt, blant annet i Aleppo i nord. Samtidig ble den folkerike forstaden Harasta ved Damaskus utsatt for voldsomme angrep fra regjeringsstyrker.
Et mediesenter drevet av opposisjonen melder at forstaden er et «katastrofeområde» etter de mange granatangrepene.
– Harasta har verken tilgang til vann, mat eller medisiner, og det er langvarige strømbrudd, ifølge en kunngjøring.
Det tunge bombardementet kunne torsdag morgen høres i sentrum av Damaskus.
Harasta er en av de store sunnimuslimske forstedene som omringer Damaskus, og som har fungert som frontlinje i krigen mellom Assad-regimet og opprørere. Under den forrige store offensiven mot Harasta for en måned siden, ble 70 personer drept, ifølge opposisjonen.
Stor skepsis
Det skapte et ørlite håp da FN og Den arabiske ligas spesialutsending Lakhdar Brahimi onsdag hevdet at regjeringen i Damaskus hadde gått med på å innføre en kortere våpenhvile.
Diplomater har de siste ukene jobbet intenst for å få partene til å ta et avbrekk i kampene i forbindelse med høytiden id al-adha, som varer i tre-fire dager.
– Ingen tar våpenhvilen alvorlig, sier Moaz al-Shami, en opposisjonsaktivist i Damaskus.
– Hvordan kan det være en våpenhvile med stridsvogner kjørende rundt i gatene, veisperringer med noen hundre meters mellomrom, og en hær uten hemninger når det gjelder å ramme sivile boligstrøk med tungt skyts? spør han.
Brahimi orienterte onsdag FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Syria. Han sa da at en våpenhvile under id ville være et «lite skritt», samtidig som han er usikker på om den vil holde. Han ba om støtte fra et samlet Sikkerhetsråd, som deretter vedtok en enstemmig støtteerklæring til våpenhvilen.
USAs FN-ambassadør Susan Rice er blant dem som tviler på at president Assad vil overholde en våpenhvile. Hun sier at ballen nå ligger på hans banehalvdel.