Omstridt valg i gang i Hviterussland

Garantert valgseier: President Alexandr Lukasjenko avla søndag sin stemme i valget på ny nasjonalforsamling i Hviterussland søndag. Lukansjenko blir ofte omtalt som Europas siste diktator, og det er ventet at parlamentet etter valget utelukkende vil bestå av hans støttespillere. Foto: REUTERS / Vasily Fedosenko / NTB scanpix. Les mer Lukk

Valget på ny nasjonalforsamling er i gang i Hviterussland – etter en valgkamp som kritikerne beskriver som den hardest sensurerte under president Aleksandr Lukasjenkos 18 år ved makten.

Fakta om Hviterusslands president  

* Aleksandr Grigorjevitsj Lukasjenko (58) har vært president i Hviterussland siden 1994. Senest gjenvalgt i 2010.

* Utdannet lærer og agronom. Tjenestegjorde i de sovjetiske grensestyrkene på 1970- og 1980-tallet. Ble medlem av kommunistpartiet i 1979. Han har også vært nestformann i et kollektivbruk og direktør i et statseid jordbrukskollektiv.

* Skarpt kritisert av opposisjonen og Vesten for sitt autoritære styre. Blir kalt «Europas siste diktator».(Kilde. Store norske leksikon, NTB)

Opposisjonen har oppfordret landets 9,5 millioner innbyggere til å boikotte valget.

– Plukk sopp eller kok rødbetsuppe i stedet, har de to største opposisjonspartiene sagt til velgerne.

I underhuset i dagens nasjonalforsamling kontrollerer Lukasjenkos allierte i dag alle de 110 setene.

Valglokalene stenger kl. 19 i kveld norsk tid.

- Ikke for ærlige mennesker

– Ærlige mennesker kan ikke ta del i et liksomvalg til et liksomparlament, sier Anatolij Lebedko, en av veteranene i den hviterussiske opposisjonen. ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det mest oppsiktsvekkende med Hviterusslands utvikling siden Sovjetunionens sammenbrudd, er hvor lite som har endret seg politisk. Like sikkert som at alle valg siden 1995 er blitt kritisert som ufrie av Vesten, er det at Lukasjenko har befestet sin makt.

– Ikke fritt

Landets politiske utvikling siden 1991 kan leses som en ABC for en autoritært stat: En sterkt undertrykket, og også sterkt splittet, opposisjon, fravær av frie medier og et statsapparat som ikke skyr noen midler for å holde seg ved makten.

– Uheldigvis ser det ut til å være små muligheter for et meningsfylt demokratisk valg, sa Jonas Gahr Støre (Ap) om situasjonen i Hviterussland før han gikk av som utenriksminister.

– Det meste av opposisjonen, blant andre Aleksandr Milinkevitsj, får ikke tillatelse til å stille. Dette er ett eksempel på administrative og rettslige skritt som tas for å hindre at opposisjonen får stille i valget.

For hviterussere flest står regimet for stagnasjon og mangel på utvikling snarere enn hard undertrykking.

Men da tusener protesterte i Minsks gater mot gjenvalget av Lukasjenko i desember 2010, viste politistaten seg fra sin mest brutale side. Hundrevis av mennesker, blant dem de sentrale opposisjonslederne, ble fengslet, og mange av dem fikk lange straffer.

Svenske teddybjørner

I høst lyktes et svensk PR-byrå med å rette søkelyset mot landet – ved et luftslipp av teddybjørner med et budskap om menneskerettigheter over Hviterussland. Aksjonen førte til en ny diplomatisk feide med Vesten, og alle svenske diplomater ble utvist fra landet.

Les også: - Kjære Lukasjenko, kom på besøk til Skåne!

For Lukasjenko er ikke håndbak med vestlige land noe nytt, for så lenge Russland ikke vender landet ryggen, fortsetter alt som før.

Selv ikke den økonomiske krisen i fjor, som gikk hardt utover dollarreservene og medførte to devalueringer av den hviterussiske rubelen, kunne true Lukasjenko.

Grunnen var at Russland var på pletten med lån og investeringer verdt 25 milliarder kroner, i bytte mot et nytt jafs av strategisk og økonomisk viktige hviterussiske rørledninger til Europa.


Les andre nyheter