Mandag er det slutt på statskirken

Norge blir uten statskirke: Historisk vedtak i Stortinget mandag. Foto: NTB scanpix. Les mer Lukk

Mandag endrer Stortinget Grunnlovens bestemmelser om statskirken. Vedtaket karakteriseres som en historisk endring for Den norske kirke.

Gjennom endring av to paragrafer i Grunnloven avvikles statskirken, og Den norske kirke stilles på lik linje med andre tro- og livssynssamfunn her i landet. Dette innebærer blant annet at kirken selv skal få utnevne proster og biskoper. Til nå har regjeringen hatt siste ordet.

– Stor dag

– Når vedtaket om endringer i Grunnloven gjøres mandag, er det en stor dag for oss. Det er en stor dag både for kirken og landet, sier Svein Arne Lindø. Han er leder i Kirkerådet, og vil være til stede i Stortinget når avstemningen skjer. Vedtaket kommer til å bli feiret av kirkens ledelse, sier han.

De grunnlovsendringene som vedtas nå, er et resultat av det såkalte kirkeforliket, en avtale mellom alle partiene på Stortinget inngått i 2008. En grunnlovsendring må vedtas av to Storting med et valg mellom. Vedtaket ble derfor gjort første gang i 2009. Men det blir først gyldig når det er gjort på nytt mandag.

Les også: Statskirken blir folkekirke.

Fristilling

– Det er to viktige endringer som skjer. Det ene er at det blir en fristilling for Den norske kirke i forhold til staten. Det andre er at det blir likestilling mellom alle tro- og livssynssamfunn i den norske stat. Det er en viktig sak. Det er en kamp vi har kjempet på vegne av alle tro- og livssynssamfunn, sier Lindø.

Han ser for seg nye utfordringer for kirken når den får en friere stilling. Men medlemmene vil ikke merke overgangen i det daglige.

– Den lokale kirken vil være den samme. Den er tilgjengelig i hele landet, og den er der for oss i glede og sorg. Men kirken som institusjon utfordres til å bli enda tydeligere. Nå er vi ikke lenger en del av statsapparatet, og det utfordrer oss på innhold og det vi står for.

Les også: Færre medlemmer, men budsjettvinner.

Ansette biskoper

Etter at paragrafene 2 og 16 i Grunnloven er endret, skal det gjøres endringer i kirkeloven slik at kirkelige organer fra nå av skal utnevne proster og biskoper. Siden 1989 har kirken selv kunnet utnevne prester.

– Det er et veldig viktig prinsipp for et hvilket som helst trossamfunn å kunne bestemme hvem som skal bekle posisjoner som åndelige ledere. Dette har vi arbeidet for lenge, sier Lindø.

Biskop Olav Skjevesland i Agder og Telemark går av 1. juni i år. Når de ulike kirkelige organer har uttalt seg, vil det være kirkerådet som foretar den endelige utnevnelsen av ny biskop. Tidligere skjedde dette i kirkelig statsråd.

– Mitt håp at jeg kan kunngjøre navnet på ny biskop på vårt møte i desember i år. Det blir en historisk dag for Den norske kirke som hittil har fått tilsatt sine åndelige ledere av staten, sier Lindø.

Mer løsrivelse

Kirkeforliket fra 2008 gjelder ut inneværende stortingsperiode i 2013. Etter den tid ser kirken for seg at prosessen med løsrivelse fra staten skal gå videre.

– Neste skritt er at presteskapet ikke lengre skal være statsansatt. Det kommer de til å være i noen år til mens det forhandles med staten om en endring, sier Lindø.

Kirken ønsker å bli et eget rettssubjekt. Da vil kirken kunne overta arbeidsgiveransvaret for sine egne ansatte fra staten.

Les andre nyheter.