Vaktene i regjeringskvartalet været ikke faren

Ifølge Kristoffersen feilparkerte budbiler, vektere og andre daglig foran bygningen som huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet. Les mer Lukk

Da vaktene i regjeringskvartalet så bombebilen utenfor Høyblokka 22. juli, vurderte de den som nok en irriterende feilparkert bil.

På dag nummer sju av terrorrettssaken i Oslo tinghus startet gjennomgangen av bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet.

Den første som forklarte seg var Tor Inge Kristoffersen, vaktførstebetjent i regjeringskvartalet, og en av to vakter på jobb i vaktsentralen i kjelleren i Høyblokka da bomben gikk av.

Les også: Gjerningsmannen først beskrevet som ikke-nordisk

Han forklarte at vaktsentralen ble oppringt av resepsjonen i Høyblokka om en ukjent hvit bil utenfor inngangen kort tid etter at Breivik hadde parkert bilen klokken 15.17.

Etter å ha spolt tilbake overvåkingsfilmen ser vaktmennene noe de oppfatter som en vekter som går rolig fra bilen.

Jaget bort biler

Kristoffersen svarte på spørsmål fra aktor at ingen av vaktene på noe tidspunkt gikk fysisk ut til bilen for å sjekke den.

– Først så det ut som en normal feilparkering. Vi jager biler derfra hver dag, for det er bare et lite forbudsskilt som ingen bryr seg om ved innkjøringen, forklarte Kristoffersen.

Ifølge Kristoffersen feilparkerte budbiler, vektere og andre daglig foran bygningen som huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet.

Se også: Overlevde bomben - håper Breivik er utilregnelig

Breivik forklarte forrige uke at regjeringskvartalet ble valgt som terrormål fordi det gikk an å kjøre en bil helt inntil inngangen.

Ifølge Kristoffersen har stengningen av Grubbegata vært planlagt siden 2006, men uenighet med Oslo kommune skal ha ført til trenering av saken.

– Hadde Breivik kommet en måned senere, ville han ikke ha klart å gjennomføre angrepet på den måten, for da ville gata ha vært stengt, forklarte Kristoffersen.

Dødelig radius

Seniorrådgiver og bombeekspert i Forsvarsbygg, Svein Olav Christensen, forklarte seg deretter om bomben. Forsvarsbygg fikk etter 22. juli oppgaven med å beregne bombens størrelse og tilrettelegge for rekonstruksjonen av eksplosjonen på Rena militærleir i september.

Christensen fortalte hvordan han og kollegaene hadde beregnet at bomben hadde et energinivå tilsvarende 400-700 TNT ved blant annet å se på hvor langt unna bombestedet vindusruter knuste.

– Det innebærer at trykkbølgen i åpent lende ville være dødelig i en omkrets på 25 meter og kunne gi skader i en omkrets på 40 meter, forklarte Christensen.

Les også: Retten sier nei til TV-bilder av Breiviks reaksjoner

Han påpekte at bygninger gir skjerming for trykkbølgen, og at det er grunnen til at bomben gjorde større ødeleggelser i området ned mot Youngstorget sammenlignet med området ut mot Akersgata som i stor grad ble skjermet av Høyblokka.

Ikke vanskelig

Breivik fulgte interessert med da Christensen viste fram animasjonsfilmer og bilder fra bombens effekt og rekonstruksjonen på Rena. Breivik brukte mye tid i retten forrige uke på å redegjøre for hvor komplisert prosessen med å lage en bombe var.

Forsvarer Geir Lippestad spurte Christensen om hvor vanskelig det var å lage Breiviks bilbombe.

– Hovedladningen er enkel å lage; det er kun en blanding av komponenter. Startladningen er vanskeligere, forklarte Christensen.

Han forklarte at ekspertene mente startladningen Breivik hadde laget var så farlig, at de på grunn av sin egen sikkerhet ikke kunne lage en tilsvarende da de skulle rekonstruere bomben på Rena.

Christensen avviste også at bomben mistet kraft fordi bilen var plassert over et underjordisk garasjeanlegg, slik enkelte har hevdet tidligere.

Rop om hjelp

Innsatsleder Thor Langli i Oslo politidistrikt var innsatsleder i regjeringskvartalet etter eksplosjonen. Han fortalte om sterke syn som møtte mannskapene som kom på jobb.

– Jeg så med en gang personer på bakken som var svært hardt skadd, og vi hørte det ble ropt om hjelp fra personer i byggene, forteller han.

Langli sier han for seg selv gjorde en umiddelbar kobling da han var i regjeringskvartalet og fikk høre om skytingen på Utøya.

– Jeg klarte ikke å fatte at det kunne være flere sånne typer som kunne ha så gale tanker på én gang, så i mitt hode tenkte jeg at det måtte være en kobling, sa Langli.

Den replikken medførte det første smilet over Anders Behring Breiviks lepper tirsdag formiddag.

Retten i terrorsaken hevet tidlig

Administrator Wenche Elizabeth Arntzen hevet retten i terrorsaken allerede klokken 14.11 tirsdag, nesten to timer før vanlig tid.

Det gjorde hun etter at første del av gjennomgangen av bevistema 3 (de døde i Oslo) gikk mye raskere enn forutsatt i tidsplanen.

Da hun hevet retten til lunsj, var Arntzen fortsatt bekymret for tidsplanen og besluttet at man skulle møtes fem minutter tidligere enn vanlig (klokken 12.55), fordi aktor Svein Holden ikke kunne garantere at behandlingen av bevistema 2 ville bli avsluttet innen de tre oppsatte kvarterene.

Etter lunsj brukte krimtekniker Eva Birkefeldt Ragde mindre tid enn oppsatt på sin gjennomgang av de materielle skadene i regjeringskvartalet.

Deretter gikk kriminaltekniker Ole Morten Størseth og obdusent Arne Stray-Pedersen løs på de grufulle detaljene om skadene de drepte i regjeringskvartalet var påført.

Etter en generell gjennomgang av hva slags skader mennesker utsettes for ved eksplosjoner, og utfordringene forbundet med å identifisere ofrene, tok de for seg dødsårsaken til og identifiseringen av de fire første av de åtte som ble drept i eksplosjonen.

Det var nesten ingen spørsmål, og allerede klokken 14.11 var gjennomgangen ferdig slik at Arntzen kunne heve retten.

Les det som har skjedd i retten tirsdag:

– Trykkbølgen var dødelig ut til 25 meter

Hadde barna med på jobb 22. juli

Les alt om 22. juli

Les flere nyheter