Ny strid om Falklandsøyene tilspisser seg

«Velkommen til Falklandsøyene» står det på dette skiltet i øygruppens hovedstad Port Stanley. 30 år etter at Storbritannia og Argentina gikk til krig om de forblåste øyene sør i Atlanterhavet, har konflikten blusset opp igjen på det politiske planet. Regjeringen i Buenos Aires nekter å gi opp kravet om suverenitet over Falklandsøyene, som var bakgrunn for krigen i 1982. Foto: Marcos Brindicci / Reuters / NTB scanpix. Les mer Lukk

30 år etter at Argentina og Storbritannia gikk til krig om Falklandsøyene, tilspisser striden om den søratlantiske øygruppen seg igjen. Argentinerne nekter å gi opp sitt krav på øyene.

Argentina krever nå at britene gir garantier for at de ikke har kjernefysiske våpen i regionen, sa en talsmann for utenriksdepartementet i Buenos Aires tirsdag. Han viste til at en britisk ubåt som kan føre atomvåpen, nylig er sendt til den sørlige delen av Atlanterhavet.

Storbritannias visestatsminister Nick Clegg avviser det han kaller argentinske insinuasjoner om økt militarisering i området.

Les også: Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene

– Disse insinuasjonene er gale og har overhodet ikke noe grunnlag, sa Clegg på toppmøtet om atomsikkerhet i Sør-Korea denne uken.

Blusser opp

Argentinerne har også klaget over at prins William, som er nummer to i arverekken til den britiske tronen, nylig har vært utplassert som helikopterpilot på øyene. Snart 30 år etter Falklandskrigen har konflikten dermed blusset opp igjen på det politiske planet.

– Disputten er farget av anti-koloniseringsretorikk fra argentinsk side, sier Michael Goebel, forfatter av «Argentina's Partisan Past: Nationalism and the Politics of History», til NTB.

Les også: Argentina klager til FN om Falklandsøyene

– Naturressurser – spesielt olje, men også fiske – har de senere år gjort konflikten mer uttalt. Dessuten har dagens argentinske regjering lagt seg på en mer nasjonalistisk linje enn hva som har vært tilfelle siden gjenopprettingen av demokratiet i 1983, hevder tyskeren Goebel.

– Forener mange

Falklandskrigen brøt ut 2. april 1982, da det daværende argentinske militærregimets styrker invaderte øyene. Invasjonen ble straks fordømt av FN, som krevde at argentinerne måtte trekke styrkene tilbake, uten at regimet i Buenos Aires etterfulgte kravet.

Les også: Britiske manøvre ved Falklandsøyene

– Falklands-kravet er et tema som forener mange argentinere utover politiske skillelinjer. Mot denne bakgrunnen kan krigen tolkes som et forsøk fra det daværende regimet på å bortlede oppmerksomheten fra interne problemer, kommenterer Goebel.

Andre analytikere har hevdet at Argentina mente invasjonen ville bli møtt med protester, men ikke noe mer. De argentinske lederne mente Storbritannia sto så svakt, både militært og økonomisk, at landet ikke evnet å sette hardt mot hardt.

Tirret Thatcher

Men Storbritannias statsminister på den tiden, konservative Margaret Thatcher, verken kunne eller ville finne seg i at Falklandsøyene gikk tapt. Hun sendte en ekspedisjonsstyrke til Sør-Atlanteren og ga den ordre om å gjenerobre øyene.

Gjenerobringen skjedde i løpet av et kort, men blodig felttog der nærmere 650 argentinske og 260 britiske soldater ble drept og mange andre såret eller tatt til fange. Tre sivile falklendere mistet også livet, før Storbritannia 14. juni 1982 igjen hadde full kontroll over øyene.

Det argentinske militærregimet falt året etter krigen, og landet har senere vært et demokrati. Regjeringen i Buenos Aires har hele tiden holdt fast ved sitt krav om at britene må gi fra seg overhøyheten over Falklandsøyene.

– I 1982 var det mye sjåvinisme å spore på begge sider, spesielt i Argentina. Men de britiske og argentinske kravene på Falklandsøyene har ikke endret seg nevneverdig siden krigen, sier Goebel.

Les flere nyheter her