EU puster lettet ut

Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker kysser leder av Det internasjonale pengefondet Christine Lagarde etter at et nytt eurolån avverget at Hellas går konkurs og forlater eurosonen. Foto: AFP / Scanpix. Les mer Lukk

EUs ledere trekker et lettelsens sukk. Men grekerne står foran mange svært tøffe år, og vet fortsatt ikke når himmelen blir lysere.

Eurolederne har med den nye lånepakken på 130 milliarder euro avverget at Hellas går konkurs og forlater eurosonen. I hvert fall for en stund.

Lederne mener nå også å ha isolert situasjonen i Hellas, slik at faren for en forverring i de andre eurolandene i trøbbel nå er mindre.

Eurolederne har kjøpt seg tid til å stabilisere situasjonen og å styrke brannmuren som skal hindre nye kriser. Men utsiktene for Hellas fremover er svært usikre.

Les også: - Hellas går konkurs til sommeren

De voldsomme kuttene vil kunne kvele spirene til en vekst som må til for at landet en gang skal komme ut av krisen.

Eurosonens finansministrene holdt på i 13 timer og kunngjorde ikke avtalen før klokken fire om morgenen tirsdag.

Utilstrekkelig

Men enigheten var ventet og førte ikke til noen bonanza på finansmarkedene tirsdag. Kursene på de europeiske børsene steg dagen i forveien, men sank igjen tirsdag etter advarsler om at den historiske krisepakken kan vise seg å være utilstrekkelig.

Les også: Nå krymper økonomien i hele EU

– Det er fortsatt usikkert om grekerne orker og klarer å gjennomføre alle beslutningene de må gjennomføre fremover, sier Sveriges finansminister Anders Borg etter EUs finansministermøte i kjølvannet av eurogruppens maratonmøte.

Sjef for den økonomiske tenketanken Re-Define, Sony Kapoor, tror imidlertid Hellas vil trenge mer hjelp.

– Dette resultatet betyr nesten sikkert at Hellas vil trenge enda en lånepakke, sier Kapoor.

En rapport lekket under forhandlingene slår fast at det er en betydelig risiko for at Hellas vil trenge mer krisehjelp i årene som kommer.

120,5 prosent

Avtalen innebærer at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. Tidligere har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som mål å få gjelden ned til 120 prosent av BNP.

Les også: Jobber på spreng for å redde Hellas

Før Hellas ser noe til de 130 milliarder euroene, må regjeringen kutte ytterligere tre milliarder.

Det har lenge vært klart at en nedskriving av gjelden på minst 100 milliarder euro ville bli en del av krisepakken. Men for å få presset den greske gjelden tilstrekkelig langt ned, ble bankene presset til å slette mer.

Avstemninger

I tillegg til at de massive kuttene gir økt arbeidsløshet, antall hjemløse og en betraktelig senket levestandard for de fleste grekerne, har avtalen en høy demokratisk pris for Hellas.

Om det ikke blir satt under administrasjon, så blir det utvilsomt fratatt vesentlig suverenitet gjennom en permanent overvåking fra eksperter fra EU, Pengefondet og ECB.

Selv om Hellas nå får nye milliardlån, er det fortsatt hindere igjen. Pakken må gjennom nasjonalforsamlingene i eurosonen, og det er knyttet spenning til voteringene i Tyskland og Nederland. Avstemningen i den tyske Forbundsdagen finner sted mandag.

Forsterket brannmur

Videre skal eurolederne på toppmøtet neste uke forsøke bli enige om det permanente stabiliseringsfondet (ESM) for sonen skal økes i størrelse fra 500 milliarder euro.

Tyskland har tidligere motsatt seg en økning til 750 milliarder, men kan nå være på glid etter at finanspakten om strengere budsjettkontroll er på plass.

Eurosonen forsøker få land utenfor EU til å bidra med mer penger til krisehjelp gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette skal diskuteres på et G20-møte om få dager og på et IMF-møte i mars. IFM-sjef sier en beslutning vil bli tatt i andre uken av mars, melder AFP.

Håpet er at en brannmur på opptil 1.000 milliarder euro.

Les flere nyheter her