- Skader i genene bestemmer om du får kreft

GENBANKEN: Denne illustrasjonen viser innsiden av en celle. Det meste av DNA-et er inne i cellekjernen, men kromosomer og mitokondrier har også DNA. (FOTO: USAs nasjonale helseinstitutt) Les mer Lukk

DNA-et i én celle består av tre milliarder byggesteiner. Skader i noen ytterst få av dem kan avgjøre om du får kreft eller ikke.

Fakta om arveanlegget  

* DNA er bygget opp av de fire hovedbyggesteinene adenin, tymin, guanin og cytosin, som ofte bare blir forkortet med forbokstavene A, T, G og C. Det er cirka tre milliarder byggesteiner i én celle, med andre ord cirka 750 millioner av hver av de fire hovedbyggesteinene.

* Skader i DNA kan oppstå ved at for eksempel en byggestein er plassert feil, faller bort eller forandrer egenskap.

* Genene er en del av arvestoffet vårt, DNA (deoksyribonukleinsyre), som er materialet genene er bygget opp av.

* Det er gener i alle cellene i kroppen vår, og de ulike cellene inneholder like gener. Grunnen til at cellene er forskjellige, er at enkelte gener er skrudd på i én celle, mens de er skrudd av i en annen celle. Proteinene er involvert i de fleste arbeidsoppgavene til en celle.

* Det aller meste av DNA-et ligger i cellekjernen, men det er også DNA i cellenes mitokondrier. Mitokondrier er viktig for energiproduksjonen i cellen.

* Stamceller er en av de viktigste oppdagelsene i genforskningen. Stamceller kan lage en hvilken som helst ny celle. Det finnes en pool av stamceller i alle organene våre. Cirka to prosent av cellene er stamceller, og disse er mer aktive i ung alder enn når vi blir eldre.

* Bare to prosent av arvestoffet koder for gener som produserer proteiner. De øvrige delene av arvestoffet er sannsynligvis involvert i andre livsviktige oppgaver, men noen fullstendig forståelse av arveanlegget ligger trolig mange år fram i tid.

* I dag brukes gentesting for å undersøke og oppdage mer enn 2000 vanlige og sjeldne sykdommer. I framtiden kommer gentesting til å bli en mye viktigere del av helsetjenesten, blant annet fordi gentesting blir enklere og billigere.

* Genomet er hele den arvemessige informasjonen til et menneske og andre organismer med DNA. Menneskets fullstendige genom ble kartlagt i 2003. Om noen år vil en slik genomanalyse koste mindre enn 1000 dollar (cirka 6000 kroner), ifølge USAs nasjonale helseinstitutter. Om 20– 25 år kan genomanalyse være standard for alle nyfødte.

– Hver eneste dag påføres vårt arveanlegg mellom 30.000 og 100.000 angrep – fra miljøet i eller utenfor cellen. Angrepene kan endre genenes struktur. Heldigvis reparerer kroppen det aller meste selv, det vil si tilnærmet 100 prosent. Men noen få endringer i genstrukturen kan få alvorlige konsekvenser, meddeler genforsker Magnar Bjørås ved Oslo universitetssykehus.

Han forsker sammen med kollega Arne Klungland på vedlikehold av gener. De ser blant annet på hva det er som gjør at genene får skader, og hvordan kroppen vår og cellene våre sørger for at genene holder seg intakte til tross for de daglige og massive angrepene.

– Reparasjon av arveanlegget er det primære forsvaret mot kreft. Å forstå hvordan dette vedlikeholdet fungerer, vil fortsatt være et svært viktig forskningsområde i årene som kommer, mener de.

Les også: Vibekes kreft ble oppdaget for sent

Stråling og miljøgifter

Med skader i genene mener Klungland og Bjørås endringer i en av byggesteinene, som det finnes fire hovedtyper av i genstrukturen.

Ett gen er bare en liten del av arvestoffet vårt, DNA, som inneholder den genetiske koden til organismer, inkludert dyr, planter og bakterier. Det er DNA i alle celler i kroppen, og samtlige celler i din kropp har de samme genene.

– Funksjonen til DNA-et er blant annet å fortelle cellen hvilket protein den skal lage, og en celles protein avgjør dens funksjon. Ved at ulike celletyper – for eksempel hjernecelle, hudcelle, muskelcelle eller nervecelle – produserer ulike proteiner eller ulike mengder proteiner, får de ulike cellene sine spesielle funksjoner, forklarer Bjørås.

Vi har arvet genene fra våre foreldre, som igjen har arvet dem fra sine foreldre. Derfor kalles DNA også for «arvemolekylet» – og derfor kan man være arvelig disponert for en sykdom.

Men i løpet av livet forandrer genene seg, såkalte mutasjoner. Mutasjoner gjør at evolusjonen går videre, og at mennesker, dyr, planter og andre organismer utvikler seg. Men mutasjoner kan også være skadelig.

Les også: - Nakenscanning kan gi kreft

– En rekke miljøfaktorer kan skade genene. Vi vet at røyking og miljøgifter kan gjøre det. Det samme gjelder radioaktiv stråling og UV-stråling, forteller Klungland.

Genanalyse i framtiden

Ifølge Bjørås og Klungland har vi langt fra forstått alt genene gjør, eller hvilken funksjon de har.

– Vi vet imidlertid at det i løpet av et langt liv skjer noen få skadelige endringer i genene, og at dette er en del av aldringsprosessen. Alle vil få noen skadelige mutasjoner med alderen, sier Bjørås.

Les også: – Ny teknikk vil hjelpe barn med sjeldne sykdommer med å få en diagnose

Hvilke skader det er – og muligens hvor mange skader det er snakk om – avgjør om det oppstår sykdom eller ikke.

– Selv om skader på arvestoffet repareres veldig effektivt, vil de fleste cellene, i løpet av et langt liv, akkumulere mutasjoner som skyldes DNA-skader som ikke repareres korrekt. Det er likevel få mutasjoner, med tanke på at hver celle har tre milliarder byggesteiner. Men disse ytterst få mutasjonene kan likevel være avgjørende for om man får en type kreft eller ikke. Bare én skade er nok for å øke risikoen for å bli rammet av en bestemt krefttype, opplyser genforskerne.

En viktig del av det arbeidet verdens genforskerne gjør, er å finne ut hvordan skader som har oppstått i arveanleggets byggesteiner, kan repareres. En utfordring for forskerne er at de forsker på ting de ikke kan se. Men instrumenteringen blir stadig bedre, og forskningen går fort framover.

– Både forskningen og teknologien har utviklet seg i en forrykende fart de siste 20 årene. Hvis begge deler fortsetter i like raskt tempo de neste 20 årene, kan det hende at vi da er kommet dit at hele genstrukturen i en celle kan analyseres i løpet av en dag, sier Magnar Bjørås og Arne Klungland.