– Ingen av oss hadde tenkt det kunne skje

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) mener noen medier har tegnet et for negativt bilde av sikkerheten i departementene. Foto: Morten Holm (Scanpix) Les mer Lukk

Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren mener det tegnes et for negativt bilde av sikkerheten i departementene. Men ingen hadde trodd terroren 22. juli kunne skje.

Før terroren 22. juli var departementene nesten ferdige med en liste på 197 sikkerhetstiltak som politiet og de ansvarlige i departementene utarbeidet i 2004, opplyser fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) til NTB.

Det var ett viktig unntak: Grubbegata var fortsatt åpen, ikke sperret. Det var i Grubbegata Anders Behring Breivik kom og parkerte varebilen med sprengstoff inntil høyblokken.

Les også: Den første bombebeskjeden

Uriktig kritikk

Aasrud mener noen medier har tegnet et for negativt bilde av sikkerheten i departementene.

– Noen sier vi ikke har gjennomført sikkerhetsøvelser. Det er ikke riktig, sier hun og viser til årlige øvelser i departementene. Også Departementenes servicesenter (DSS) øver regelmessig.

Les også: Ban Ki-moon besøkte regjeringskvartalet

Det stemmer heller ikke at departementene ikke rapporterer som de skal til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Men en del rapporter forblir interne i departementene. Bare rapporter som berører spionasje, sabotasje eller terror skal sendes til NSM.

– Noen lager et bilde av at det er mye slurv med sikkerheten i departementet. Vi skal se på det. Men vurderingen må være basert på det riktige bildet, sier hun.

– Skjer ikke i Norge

En viss naivitet i mange hoder er hun derimot ikke fremmed for at det kan ha vært.

– Jeg vil ikke si at vi har gjort alt riktig. Vi har fulgt de rådene vi har fått. Men jeg tror ingen av oss hadde tenkt at det som skjedde 22. juli, kunne skje. Det kan helt klart ha vært at vi har gått med en forestilling om at sånne ting ikke skjer i Norge. Og vi har hatt et ønske om at Norge skal være et åpent samfunn der folk som dere kan komme inn på kontoret til statsråder uten å bli gjennomlyst og kroppsvisitert og sjekket, sier Aasrud til NTBs journalist og Scanpix' fotograf.

Les også: - Mellom tre og seks milliarder for regjeringskvartalet

– Det er en viktig del av det norske samfunnet at vi fortsatt skal kunne ha det sånn. Men jeg er helt åpen for at vi gjorde feil i dagene etter. Om 22. juli-kommisjonen ønsker å gjøre noe mer med det, så må vi ta det med, tilføyer hun.

Mener hun med feil virkelig store og betydelige feil?

– Jeg ser ikke det i dag. Og så ser jeg at det er veldig lett å være etterpåklok når man har fått fasiten, sier Aasrud.

Oslo kommune

Ministeren fastholder kritikken av lang saksbehandlingstid og motvilje i Oslo kommune som hovedårsak til at Grubbegata ikke ble stengt i tide. Hun sier at politiet heller ikke krevde noen snarlig stenging og mener at bruk av en statlig reguleringsplan ville vært et brudd på lokaldemokratiet.

Les også: Første statsråd tilbake på kontoret

Hun mener bevisstheten om sikkerhet er blitt større etter 22. juli, blant annet symbolisert med ID-kortene som alle nå skal bære på seg, og varemottaket i kjelleren dit ingen lenger kan kjøre ned uten først å måtte gjennom en kontroll.

– Vi forholder oss til de rådene vi får fra politiet. Jeg har registrert hva PST sier: Det var ikke noe høynet trusselnivå i Norge før 22.7, og det er heller ikke det i etterkant.

I januar

Konklusjonene om hva som skal skje med regjeringskvartalet og høyblokken, kommer et stykke ut i januar, sier statsråden. Tidligere er det meldt at planene ville bli offentliggjort 4. januar, men Aasrud sier de ikke vil være klare da.

– Et stykke ut i januar, i løpet av januar, sier hun om når konklusjonene foreligger.

Hovedspørsmålene er om høyblokken, som huset Justisdepartementet og Statsministerens kontor, skal bli stående, og om regjeringskvartalet skal fortsette å ligge samlet som i dag.

Les også: Se ødeleggelsene i Høyblokka

– Jeg regner med at vi får inn beslutningsgrunnlaget før nyttår. Så må det settes sammen, og jeg må få litt tid til å vurdere det. Det er en stor beslutning, sier Aasrud.

Ute etter demokratiet

– Vi må ikke glemme at det var ikke høyblokken terroristen var ute etter. Han var ute etter folka. Han var ute etter Arbeiderpartiet og de som er med på å forvalte demokratiet, sier ministeren.

– Så når folk mener at høyblokken er et viktig symbol og at det vil være et knefall for terroristen om vi begynner å rive den, så klarer jeg ikke helt å dele den oppfatningen.

Les også: Flertall vil rive høyblokka

– Det andre er at ja, det er mye styr med bygninger og opp og ned og fram og tilbake og rydding. Men det er egentlig helt uvesentlig sammenlignet med det som skjedde, de som ble drept og skadd.

– Og det tredje er at vi kan ha gjort feil. Derfor har vi 22. juli-kommisjonen. Derfor foregår et internt evalueringsarbeid i alle departementer for å se om vi kan lære, avslutter Rigmor Aasrud.

Les flere nyheter her