Offer: Ingen problem med Breiviks psykose
Magnus Håkonsen (18) fra Gjøvik mistet venner, men unngikk selv kulene til Anders Behring Breivik på Utøya i sommer. Foto: Peter Tálos/Scanpix Les mer Lukk
Magnus Håkonsen så Anders Behring Breivik på Utøya da han tok ladegrep for å drepe enda flere.
Han var ti meter unna massemorderen, men greide å komme unna, fysisk uskadd, mens venner og kjente ble drept.
Fem måneder er gått siden angrepene, og Magnus er tilbake til en ny hverdag med skole, politisk arbeid i AUF og i kommunestyret i Gjøvik.
– Jeg lever med handlingen som den personen har påført meg og andre. Det har hatt innvirkning på mitt liv og på hvordan jeg forholder meg til andre. Når du har tenkt tanken «nå skal jeg dø», endres livet, sier den oppegående 18-åringen.
– Riktig diagnose
Han følger terrorsaken i mediene og den pågående diskusjonen om de rettssakkyndiges rapport. En periode jobbet han på det psykiatriske sykehuset på Reinsvoll og har selv sett psykotiske mennesker.
– I tillegg har jeg sammen med bistandsadvokaten min også fått lov til å se på avhør og på innhold i rapporten. Ut fra det jeg har lest og sett, og med den lille erfaringen jeg har med sånt, så er det ikke tvil om at det er en riktig avgjørelse, sier Håkonsen.
Les også: Ber om ro rundt Breivik-diagnose
Det Håkonsen er opptatt av nå, er at noen må finne ut hvordan Breivik kunne bli slik han er og gjøre det han gjorde. Hevntankene er ikke synlige hos den unge politikeren.
– Hvis han er syk, så er han syk. Det er ikke så viktig for meg. Det som er viktig for meg er at han blir behandlet på en måte som er riktig, sier han.
Gleder seg til jul
Magnus Håkonsen gleder seg til jul. Sammen med storesøsteren Karoline og resten av familien skal de samles i Hunndalen utenfor Gjøvik. Han tror julen i år kan bli litt annerledes enn tidligere.
Les også: «De som kom var veldig redde»
– Jeg ble skutt etter, og jeg sto ti meter unna og så på at han skjøt andre, så jeg trodde at jeg skulle dø. Det rekker å gå mange tanker gjennom hodet ditt. «Skulle jeg gjort noe annerledes, vært imøtekommende. Burde jeg vært mer direkte mot dem som står meg nær. Burde jeg gitt mer av meg selv», spør han seg selv.
Han vet at følgene etter 22. juli vil prege dagene hans i lang tid framover. Han er åpen om konsekvensene, at han går til ukentlige samtaler og at mye er endret. Likevel er han opptatt av at både han selv og det norske samfunnet ikke skal endre seg til noe annet på grunn av Breiviks ekstreme handlinger.